Lauve (Larvik gnr. 2023/1)

Lauve, også kalt Løve, er matrikkelgård nr. 23 i tidligere Hedrum kommune, som siden 1. januar 1988 har vært en del av Larvik kommune. Gården strekker seg fra Numedalslågen i øst til Farris i vest. I nord ligger Bjørke søndre og i sør ligger Lunde nordre. Innmarka ligger i et belte langs Lågen, mens terrenget vestover mot Farris består av skog. Brukene på Lauve ble selveide på 1800-tallet, men det meste av skogen eies fremdeles av Treschow Fritzøe.

Søndre Lauve (br.nr. 1) sett fra sør-sørøst.

Navnet antas å komme av Laufvin, en sammensetning av lauf (løv) og vin (gressgang eller beiteland, eller eventuelt av Laufar, som er flertall av lauf. Til Lauves arealer hører vannet Lauvetjønna og fjelltoppen Lauvesnyta. Vest i Treschows skog ligger Lauvbuvannet. Lauvesetra hørte også opprinnelig til Lauve, men har ved utskiftninger havnet i Bjørkes skog.

Lauve er utvilsomt en gammel gård, men det foreligger ingen opplysninger om den fra før 1528, da gården og oppsitteren Gullik er nevnt i gjengjerden. Fra omkring 1650 var det to bruk på Lauve, men mellom ca. 1700 og 1709 var det atter bare ett. Ved dette tidspunktet ble gården delt permanent i to bruk, og noe senere ble det tre bruk. Senest 1812 hadde to av brukene (de senere br.nr. 5 og br.nr. 9) felles tun, mens det senere br.nr. 1 lå for seg selv lenger sør. Senere har ytterligere bruk blitt fradelt, og i tillegg har det foregått rydding på Lauvemoa.

Br.nr. 1

Dette er det søndre bruket på Lauve. Man kan ennå høre det omtalt som «Sønnelaue» i muntlig språk, noe som viser den gamle uttalen. Ser vi bort fra Lauvemoa, er dette bruket det eneste som har husene vest for rv 40. Våningshuset på bruket er fra 1961, mens uthuset er fra 1904. Sistnevnte er delvis modernisert på 1990-tallet. Bruket er et av få i området som fremdeles (2008) holder storfe. Larvik-borgermesteren Karl B. Løwe ble født på dette bruket.

Br.nr. 4

Vierydningen, som gjerne uttales «Vierønningen», er egentlig en gammel husmannsplass som ligger i lia vest for rv 40 ved Lauvemoa. Husmannen i Vierydningen ble selveier i 1885, men på 1950-tallet ble det meste av jorda solgt vekk. Siden slutten av 1960-tallet har det ikke vært gårdsdrift av betydning i Vierydningen.

Br.nr. 5

Dette bruket er det nordligste av de tre brukene som ble konsolidert på 1700-tallet. Husene lå imidlertid i fellestun med br.nr. 9 fram til 1927. Jordveien er i senere tid frasolgt, og bruket fungerer nå kun som bolig.

Br.nr. 8

Bruket ble utskilt fra br.nr. 5 i 1883, men jordveien ble overdratt til nabobrukene på 1960-tallet. Bruket fungerer nå bare som bolig.

Br.nr. 9

Dette bruket er det midtre av de tre 1700-tallsbrukene på Lauve. Våningshuset er et tømret toetasjes hus fra før 1740. På tunet står ei fredet alm.

Br.nr. 12

Bruket ble utskilt fra br.nr. 9 i 1886 og ligger rett sør for dette. Det er fremdeles et selvstendig gårdsbruk. På bruket var det tidligere sandtak.

Lauvemoa

Rundt 1930 ble Lauvemoa dyrket opp, og det ble opprettet en del mindre bruk.