Leonhard Seppala

Leonhard Isaksen Seppala (født 14. september 1877 i Skibotn, død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med kvensk bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.[1]

Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i Lyngen. Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.[2]

Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.[3]

Liv og virke

Seppala flyttet fra Skjervøy i Nord-Troms til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. Jafet Lindeberg fra Kvænangen vervet Seppala og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.[4]

Seppala ble etterhvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.[5]

Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.[6] Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, Gunnar Kaasen fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.[7]

Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte seppälähuskyen, som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. [8]

Seppala bistod også Roald Amundsen med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.[9]

Seppala fikk i 1951 et minneløp til ære om han. 4. februar 1951 ble det aller første Seppalaløpet arrangert. Leonhard Seppala var selv med å bestemme statuttene for løpet.[10]

Kilder og litteratur

Referanser

  1. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)
  7. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl.. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. http://www.seppalalopet.no/?page_id=537 (Besøkt: 27.02.2020)