Magdalena Frantsdatter Berg

Magdalena Frantsdatter Berg (født 1. mai 1546 i Ribe, død 12. februar 1583 i Oslo) var bispedatter og bispefrue.

Magdalena Frantsdatters gravminne i Hallvardskatedralen. Gravminnet har et relieff som viser Magdalena og Jens.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Hun var datter av biskop, eller superintendent, Frants Berg og Karine Lauridsdatter.

Den 10. oktober 1563 ble hun trolovet med Jens Nilssøn (1538–1600), som bare 25 år gammel hadde klart å bli rektor på Oslo katedralskole. Bryllupet sto den 16. januar 1564.

Vi vet en del om hennes manns bevegelser, blant annet at han i perioder var i Danmark og Tyskland for å studere videre. Han gjorde en god karriere, blant annet med hjelp og støtte fra sin svigerfar og andre Oslo-humanister. I 1580 etterfulgte han Frants Berg som superintendent av Oslo. Fordi Jens Nilssøn skrev mye, og mye av det han skrev er bevart, vet vi også en del om Magdalenas liv.

Paret fikk ni barn:

  • Nils Jenssøn (f. og d. 1565, 10 dager gammel).
  • Anna Jensdatter (f. 1566).
  • Laurits Jenssøn (f. 1570).
  • Kristofer Jenssøn (f. 1572).
  • Maren Jensdatter (f. og d. 1573, under 2 mnd. gammel).
  • Nils Jenssøn (f. og d. 1575, noen mnd. gammel).
  • Karine Jensdatter (1578–1581).
  • Hilleborg Jensdatter (f. 1579).
  • Evert Jenssøn (f. 1581).

Det skulle ha blitt et tiende barn. Men den 12. februar 1583 døde Magdalena i barselseng, før fødselen var kommet skikkelig i gang. Hun ble gravlagt i Hallvardskatedralen, og en senere undersøkelse av skjelettet bekrefta at hun bar et langt framskredent, men ufødt foster.

Hun omtales som en dyktig husfrue, og Jens Nilssøn uttrykker sterk sorg etter hennes død. I hans korte selvbiografi, eller livsløp, omtaler han henne som «charissima conjunx mea» i forbindelse med hennes død, altså 'min allerkjæreste ektefelle'[1]. Først tre år senere ble han gift for andre gang, en forholdsvis lang ventetid for en mann på den tida, spesielt med tanke på at det var små barn i huset. Den første dattera i hans andre ekteskap ble, slik skikken var, oppkalt etter Magdalena.

Referanser

  1. Nilssøn: 568.

Litteratur og kilder