Matrikkelen 1665

Matrikkelen 1665 var en oversikt over jordeiendommer med deres skattemessige verdi. Den ble utgitt i årene 16651670, og blir derfor også omtalt under andre årstall enn 1665. Den ble ikke fullstendig erstattet før en ny matrikkel kom i 1838.

Bakgrunn

Det var i første halvdel av 1600-tallet stort behov for en skattereform som kunne tilføre midler til staten og samtidig fordele skattebyrden mer rettferdig. Utlikningsmåten ble lagt om, slik at man fra 1647 skulle betale ut fra en kombinasjon av gårdklasse og landskyld. Skattegrunnlaget ble nedfelt i skattematrikkelen 1647. Men de eldre skattemanntallene ga ikke de nødvendige opplysninger, og i 1661 nedsatte kongen landkommisjonen, som skulle registrere all jordeiendom i Norge (Finnmark ble ikke matrikulert) og utarbeide forslag til ny matrikkel.

Etter kort tid ble punktet om ny matrikkel annullert, og i stedet utnevnte man nye matrikkelkommisjoner i 1665. I årene fram til 1670 ble det dermed laget en fullstendig matrikkel.

Skyldsetting

Matrikuleringskommisjonene tok utgangspunkt i landskylda. Det fantes en rekke landskyldvarer, og for å få et enhetlig system regnet de om til tre hovedkategorier: tunge- (mel- og korn-), smør- og fiskeskyld. Gårdens skatteevne ble brukt for å justere dette, og resultatet ble et utlikningsgrunnlag, skatteskylda. Denne ble angitt i skippundvekt. Bare i Søndre og Nordre Bergenhus amt ble dette gjennomført fullt ut, mens man i resten av landet brukte landskylda uendret i de fleste tilfeller. Matrikkelen ga derfor ofte et urimelig resultat for skattyterne.

Nummersetting

1665-matrikkelen har ikke gjennomført nummersetting av gårdene. Dette ble utviklet i løpet av 1700-tallet, som nummerrekker for tinglag eller fogderier, og ble brukt i oppdateringer, men ble først gjennomført i 1838-matrikkelen.

Bruk av matrikkelen

Matrikkelen er i hovedsak delt inn i fogderier, og under hver av disse enhetene i prestegjeld og sokn. Det kan være en del lokale variasjoner i hvordan man har gjort dette. For eksempel er det i Østfold (Smålenene) delt inn i fogderier og len.

Den er ikke transkribert, og man må derfor beherske 1600-tallets gotiske skrift. I tillegg gjør skrivemåten, bruken av forkortelser og selve språket den nokså vanskelig tilgjengelig. Det kreves derfor en del øvelse å bruke den.

Kilder

Eksterne lenker