Matrosdress

Matrosdress ble populært som pentøy til barn mot 1880-tallets slutt. Matrosdressen har vært i bruk over en periode på omlag hundre år. Dens popularitet har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn fra svært forskjellige bakgrunner, først i bynære strøk, senere på bygda.

Matrosdresskledde gutter i Vestfossen i 1922.

Barneklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy.

Denne artikkelen handler om matrosdress som barnetøy. Verken matrosdress som uniform eller elementer fra matrosdressen som del av kvinnemoten er med i denne artikkelen.

Utseende

Barnearbeidere ved Kampens teglverk på 1880-tallet. Gutten til høyre har matrosdress med stripete undertrøye eller smekk.

Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum (1888).

Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange materialer og utforminger.

Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.

Matrosdressen går som regel i farvene blått og hvitt, men også andre farger har vært brukt. Blå matrosdresser har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser har vært vanlige til sommerbruk. Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krave besatt med kontrasterende bånd. Denne kraven er ofte avtagbar, og kan vaskes separat. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. De mørke matrosdressene er ofte lagd av ull, mens de lyse matrosdressene ofte er lagd av vaskbart stoff, ofte bomull.

Til guttedrakta brukes bukser, ofte kortbukser, men fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Ofte er blusen lang og vid og henger over benklærne.

Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke hodeplagg i det hele tatt.

Popularitet

«Man kan til en slik kjole ogsaa godt anvende en gammel umoderne tennisbluse eller lignende, og hvis der er slitte steder paa den, maa man forsøke at undgaa dem ved klipningen.» Fra Damernes haandbog 1918.

Matrossdressens historie som barneklær begynte i første halvdel av 1800-tallet i England, og mot århundrets slutt i Norge. I både Norge og England kan framveksten av matrosdress som barnemote knyttes til en bevissthet om landets rolle som sjøfartsnasjon.

Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt, ofte var matrosskjortene sydd i primærsnitt. Dette gjorde at klærne var egna for masseproduksjon, og konfeksjonsindustrien var i kjapp utvikling nettopp på mot slutten av 1800-tallet. Dette bidro til at en masseprodusert og relativt standardisert matrosdress kunne få rask spredning. Men det enkle snittet gjorde også at klærne var enkle å sy selv. I tiårene rundt 1900 fantes det mange tilgjengelige mønstre på matrosdresser og matroskjoler, og disse ble avertert i moteblader, blant annet Nordisk mønster tidende på 1910-tallet, og Alle Kvinners Blad på 1930-tallet. Til høyre ser vi et eksempel fra 1918.

Men matrosklærnes popularitet kan ikke bare forklares ved at de var enkle å sy. Fra fabrikantenes side ble det i begynnelsen ofte reklamert med at klærne var praktiske, og at de var sydd i slitesterke materialer. Dette var riktignok noe som endret seg med tiden. Matrosdressens rolle som pentøy gjorde at materialene ofte ble valgt for utseendet, ikke for holdbarhet og vaskbarhet.

Historie

Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907

Foto: Karl Anderson/Nasjonalbiblioteket9

I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.

Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra Farsund i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-tallet at klærne slo gjennom på bygda. Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna. Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:

Bestemor i Egersund hadde sydd hvit matrosdress til meg, med korte sommerbukser til. I pakken fra Egersund lå også en ordentlig, svart, matroslue med sløyfe og innskrift i gull: Den norske marine.

Kronprins Olav ble avbildet i matrosdress i 1907. På dette tidspunktet hadde matrosdressen allerede vært populær i mange år, men bildene som fra 1907 ble spredd av kronprinsen i hvit matrosdress og stråhatt bidro likevel til å ytterligere øke interessen for matrosklærne. Assosiasjonene til den norske marine ligger som en undertone også i disse bildene, som finnes i flere versjoner. Han ble avbildet både barhodet, med stråhatt og med uniformslue.

Bruk

Follafoss Arbeidermannskor i 1937. Foran ser vi en gutt i blå matrosdress.

Men selv om en av motivasjonene bak matrosdressen var å lage klær som var tilpasset barns bruk og behov, var den i Norge først og fremst penklær. Hvordan barn forholder seg til penklær varierer, - noen kjenner seg ekstra fine, men mange kjenner seg fremmed i penklærne og mistrives i dem. Penklær bringer dessuten med seg forventninger om at man må leke forsiktig og ikke søle på klærne sine, og dette kjennes begrensende. Arne Ødegaard, som var barn i 1920-åra og bodde i området rundt Storgata i Oslo, fortalte at

I sommerhalvåret ble jeg hver søndag iført hvit matrosdress, nyvasket og nystrøket, og den skulle det ikke bli flekker på i løpet av dagen. Det var umulig å oppfylle dette krav. Jeg følte matrosdressen som en tvangstrøye som satte en bremse på min bevegelsesfrihet, noe jeg mislikte i høyeste grad.

Likeledes fortalte Kåre Karlsen, som var barn i 1920-åra i Ny-Hellesund på Søgne at

Om søndagene skulle vi alltid være fint kledde. Jeg husker en søndags ettermiddag da jeg hadde fått på meg matrosdressen min og sto her på tunet. Det var om våren, og veien var sølete. Da ble Camillo, som var en god del eldre enn meg, fristet over evne. Han grep tak i piasavakosten, dyppet den ned i søla på veien og skurte matrosdressen min med den. Så kom far og brølte brølte noe fryktelig på dem. (...) Far fikk ikke tak i dem den gangen, og det kunne nok Camillo være fryktelig glad for.

Flere bilder

• 

  Bryllup i Vestfossen i 1891. Lys og mørk matrosdress med stråhatt til.

• 

  Elevene ved Vestfossen Kredsskole i 1910. Her ser vi jenter og gutter i forskjellige matrosklær.

• 

  Ingeniør Reidar Kaarbøs sønn i mørk matrosdress 1912.

• 

  Matrosdresser i bruk på 17.mai, Vestfossen 1914

• 

  Fra Seljeholmen i Herøy kommune i 1915.

• 

  Stripet matrosdress til 17.mai i Hokksund omlag 1919.

• 

  Smågutter i matrosdress ved Hølen i Vestfosselva i 1922.

• 

  Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

• 

  Gutter i matrosdresser og skyggeluer. Fra gården Bjølstad i Heidal på 1920-tallet. Foto: Johan Meyer, Riksantikvaren.