Middelskole

Middelskole var et nivå i skoleverket som ble innført i lov om høyere allmennskoler av 1869. Det var en seksårig skolegang, som kunne følge den treårig allmueskolen. Ordningen erstatta realskoler og borgerskoler, som gikk over til å bli middelskoler.

Utdannelsesløp 1896 og 1920.

Da den syvårlige folkeskolen ble innført i 1889, ble middelskolen en fireårig skole, hvor elevene kunne begynne etter avsluttet 5. klasse på folkeskolen, og slik kvalifisere seg for gymnaset og examen artium og et videre akademisk løp.

Middelskolen var delt i to linjer: Latinlinje og engelsklinje. Etter middelskole kunne man fortsette med treårig gymnas, som ga adgang til høyere studier.

I 1930-åra ble middelskolen erstatta av ny realskole og gymnas.

Jenter fikk adgang til å gå middelskolen midt på 1870-tallet. Kirke- og undervisningsdepartementet uttalte i 1876 at de ikke kunne se at det var noe som hindret jenter i å gå opp til middelskoleeksamen. Det er mulig at nettopp det at middelskolen var en ganske ny ordning var grunnen til at det gikk så lett for jenter å få innpass. I motsetning til latinskole og gymnas hadde ikke middelskolen lange tradisjoner som eneområde for gutter.[1]

Kilder

Referanser

  1. Kari Skjønsberg. Fernanda Nissen. Oslo, Tiden 1978. Digital versjonNettbiblioteket