Militær organisasjon
Militær organisasjon er basert på faste enheter, med betegnelser som i mange tilfeller har vært i bruk siden middelalderen. I denne artikkelen er det laget en oversikt over slike enhetsbetegnelser. For en oversikt over offisersgrader og liknende, se artikkelen militære grader.
Enhetene er beskrevet under de respektive våpengrener, og er satt opp i størrelsesorden, fra størst til minst.
Hæren
Flere av enheten som nevnes under har ikke vært i bruk i Norge, men tas med dels fordi man kommer over dem i beretninger fra andre verdenskrig og andre konflikter som Norge har vært involvert i, og dels fordi de inngår i NATOs hierarki.
Region
En region er, som militært forband, en enhet bestående av to eller flere armégrupper, og som har ansvaret for et større område og gjerne flere fronter. Under andre verdenskrig var allierte styrker delt i tre regioner: Europa, Stillehavet og Afrika. En region kan ha flere millioner soldater, og bestå av enheter fra flere land.
Armégruppe
En armégruppe er en enhet som består av flere arméer. De er svært store, ofte fra en halv til én million mann. Norge har ikke brukt denne betegnelsen, men i forhindelse med andre verdenskrig kan man komme over referanser til tyske, britiske og amerikanske armégrupper. Sovjetunionen kalte en tilsvarende enhet 'front'.
En armégruppe ble gjerne ledet av en feltmarskalk.
Armé
Ordet armé kan brukes om hele forsvarsstyrken, men som enhet eller forband er det en stor avdeling bestående at to eller flere korps. Størrelsen kan være sterkt varierende.
Fordi de gjerne er navngitt med nummer omtales de også som nummererte armeer, og de er også kjent som feltarmeer fordi de gjerne kun er brukt i krigstid i felt, og ikke som stående enhet. Et kjent unntak fra begge regler er British Army of the Rhine, som fikk navn etter tjenesteområdet i det okkuperte Tyskland etter andre verdenskrig, og som var en stående armé – og som inkluderte den norske Tysklandsbrigaden.
En armé ledes gjerne av en fire-stjerners general, også kjent som full general. Dette er den høyeste graden som brukes i Norge i dag, og fram til 1972 var det bare kongen som kunne være full general og admiral. Etter 1972 har kongen, kronprisen, fungerende forsvarssjef og tidligere forsvarssjefer denne graden.
Korps
Et korps er en stor, sammensatt avdeling i en armé. Den består gjerne av to eller flere divisjoner, noe som gir en styrke på rundt 30 000 soldater.
Et korps ledes normalt av en generalløytnant.
Divisjon
En divisjon er en stor, sammensatt avdeling, normalt med omkring 10 000 soldater. Den er i de fleste land inndelt i regimenter eller brigader, og ledes normalt av en generalmajor.
Brigade
En brigade er en enhet bestående av flere regimenter eller bataljoner, og har i Norge normalt hatt mellom 3000 og 6000 soldater. Det skilles mellom selvstendige brigader, som er sammensatt slik at de har alt de trenger av logistikk, artilleristøtte og så videre, og uselvstendige brigader som inngår i en divisjon der andre enheter gir støtte. En brigade ledes normalt av en brigader, som er høyeste stabsoffisergrad.
Regiment
Regimentet er en grunnleggende enhet i mange lands forsvar, og så også i Norge. Det har gjerne først og fremst vært en administrativ enhet, som så sammen med andre regimenter danner større enheter i felt. Regimentet består normalt av tre bataljoner.
Et regiment ledes normalt av en oberst.
Bataljon
En bataljon er en taktisk enhet, normalt organisert som tre bataljoner i et regiment. Bataljonen deles videre inn i tre til fem kompanier, med totalt 500 til 800 soldater.
En bataljon ledes normalt av en oberstløytnant.
Kompani/batteri/eskadron
Et kompani har normalt 50 til 300 soldater, avhengig av hvilke oppgaver det har. Tre til fem kompanier utgjør en bataljon. Det er delt inn i tre til fem tropper. I artilleriet kalles tilsvarende enhet et batteri, og i kavaleriet (i dag panservåpenet) en eskadron.
Historisk har kompanier blitt leda av en kaptein, men i dag er det vanlig at det er en major som er kompanisjef.
Tropp
En tropp består normalt av 30 til 50 soldater, og er inndelt i fire til seks lag. Tre til fem tropper utgjør et kompani, eventuelt batteri i artilleriet eller eskadron i panservåpenet.
Troppssjefen har normalt løytnants grad.
Lag
Lag er den minste regulære enheten, og består av fem til tolv personer som ledes av en underoffiser, normalt en sersjant eller korporal. Fire til seks lag utgjør en tropp. Lagene kan ofte bli delt inn i mindre patruljer ved behov, men dette ikke faste enheter.
Sjøforsvaret
Flåte
Flåte kan betegne et lands sjøforsvar som helhet, men kan også være en stor, sammensatt styrke med ansvar for et større område, tilsvare landstyrkenes region.
Flotilje
En flotilje kan være en samling av flere eskadrer, men det kan også være mindre enheter. I Danmark er Marinehjemmevernet inndelt i tredvje flotiljer, som hver tilsvarer et kompani i landstyrkene, altså en nokså liten enhet.
Eskadre
En eskadre er en større flåtestyrke under felles ledelse, og består normalt av flere skvadroner. Den norske marinen het fram til 2016 formelt Kysteskadren.
Skvadron
En skvadron var tidligere, i norsk sammenheng, dels en administrativ landorganisasjon for Sjøforsvaret, og del ei gruppe av like fartøy. Flere skavdroner kan gå sammen til en eskadre.
Divisjon
En divisjon er en enhet med to til fire fartøy av samme type. I og med at Sjøforsvaret har førre fartøy enn tidligere brukes denne betegnelsen i svært liten grad nå, men i historisk sammenheng forekommer den. Flere divisjoner utgjør en skvadron.
Fartøy
Ettersom de enkelte fartøy kan ha stort mannskap og betydelig ildkraft, blir fartøyet den minste enheten i Sjøforsvaret.
Luftvåpenet
Luftving
En luftving er hele den operative styrken ved en flystasjon, og består av flere skvadroner.
Skvadron
En skvadron har normalt 12 til 24 luftfartøy, og kan være inndelt i flere vinger.
Ving
En ving har normalt tre til åtte luftfartøy, og tre til fire vinger utgjør en skvadron.