Missionslæsning for Kvindeforeninger

Missionslæsning for Kvindeforeninger ble etablert i 1884 av misjonskvinnen Bolette Gjør i Kristiania. Det var et tilleggsblad til Norsk Misjonstidende og kan regnes som et av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet, var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og ta opp ting som ikke passet seg å diskutere åpenlyst. Bladet skapte en talekanal, slik at foreninger og misjonsarbeidere over hele landet kunne være del av et fellesskap. Bladet fikk 3600 abonnementer allerede i løpet av det første året og ca. 7500 i jubileumsåret 1892[1].

Innhold

Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet, og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor kvinner kunne diskutere disse frustrasjonene og den slitsomme belastningen med å opprettholde hjemmets standard.

Bladet hadde en kombinasjon av tekster skrevet av redaktøren, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren Bolette Gjør signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn.

Referanser

  1. Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv. S.39. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder

Eksterne lenker