Moldtaking
Moldtaking var en metode for å utvirke torvstrø som ble brukt under dyra på fjøset slik at de fikk et tørt og fast underlag, og suget samtidig opp den næringsrike urinen og den brukte torvstrøen inngikk i gjødslingen.
Molda ble hentet ut på bestemte områder, gjerne i utmarka nær gården. Vegetasjonen ble fjernet slik at torven lå fritt eksponert for vind og vær, og i løpet av vinteren frøs overflaten slik at jordstrukturen, ble ødelagt og tørket utover våren og sommeren. Da fikk den tørre molden samme konsistens som den torvstrøen og kunne høstes med rive og spade.
Molden ble gjerne lagret i egne små moldhus, eller strøhus og senere fraktet til gården etter behov. Den ble sammen mmed halm, tørkete bregner, løvfall, tørr tang, lyng og annet brukt soom tørt underlag for dyra. Hver kveld ble det tilført et nytt lag med mold, løv og tang. Dyrene sto på talle, og med rikelig tilførsel av strø ble gulvet tykkere utover vinteren og våren. Så snart våren kom og dyra ble sluppet ut ble tallen spadd ut på åkrene som særdeles næringsrikt gjødsel.
Moldbruken bidro til flyt av næringstoffer fra utmark til innmark da dyra gikk i utmarka på beite og mye av fôret kom fra utmarka. Før kunstgjødselens tid var kystbøndene helt avhengige av denne næringsflyten for å kunne opprettholde matproduksjonen på innmarka.
Kunnskapen om moldbruk er idag nesten helt forsvunnet. I lyngheiene langs kysten kunne dyrkingsjord de fleste steder være mangelvare, og åkerarealet var såpass begrenset at man ikke kunne la åkrene få hvile for å gjenvinne næringsstatus. Åkerne måtte gjødsles maksimalt hvert år, og moldbruket var viktig, sammen med næring fra sjøen, tang og tare, fiskeslo og lignende.
I likhet med tradisjonene knyttet til lyngbrenning, helårsbeite og lyngslått, knytter moldbrukstradisjonen de norske lyngheiene opp mot de europeiske lyngheiene. Tilsvarende bruk av torvjord er beskrevet fra lyngheiene bl.a. i Nord-Tyskland, Danmark, Storbritannia (sod cutting) og Irland. Særlig er det godt beskrevet fra kystområdene i Tyskland. Her ble torven kompostert med gjødsel og båret ut på åkrene.
Kilder
- Kystlyngheiene i Norge M23-2013 – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder, pkt. 3.5 Moldtaking, ss. 24–26, Miljødirektoratet 2013