Moskus
Moskus, også kalt moskusokse eller polarokse, er en art i oksefamilien. Den er nærmere beslekta med sau og geit enn med storfe, men oksene har en kroppslengde på opptil 2,5 meter, skulderhøyde på 165 cm og vekt på 350 til 450 kg i frihet og 650 kg i fangenskap. Kuene er betydelig mindre enn dette. De er mørkebrune med en svært tett, lang dekkpels og en finere underpels av ullhår. Begge kjønn har brede horn, med plater som dekker nesten hele panna og horn som henger ned langs sida av hodet for så å svinge ut og oppover. De er flokkdyr, som kan opptre i store flokker på opptil 100 dyr, mens det vanligste er mindre flokker med 8–10 individer med en fullvoksen okse som anfører.
Moskusen lever i tundraområder i arktisk klima. De trenger et forholdsvis tynt snødekke for å kunne finne mat om vinteren, men tåler samtidig svært lave temperaturer. Det er funnet rester av moskus fra siste mellomistid på Innset i Kvikne. Arten forekommer i dag Skandinavia, Nord-Canada, Alaska og på Grønland. De canadiske og grønlandske bestandene er de eneste opprinnelige, mens de andre er satt ut. Det første norske forsøket på å sette ut moskus skjedde på Svalbard i 1929. De klarte seg lenge godt der, men døde ut i 1980-åra. En annen stamme ble satt ut på Dovre. Den ble utrydda under andre verdenskrig, og en ny stamme ble satt ut i 1947. Denne har vokst og regnes som godt etablert. Noen individer fra denne stammen har gått over til Sverige, der de har etablert seg i grenseområdet Femunden/Härjedalen. Forsøk på å etablere moskusstammer på Mørekysten og i Bardufoss mislyktes. I Bardu kommune forsøkte man i 1969 å opprette en moskusfarm for å produsere ull. Den ble nedlagt, og dyra ble flytta til Kvængangen.
Dovre kommune har en moskusokse i sitt kommunevåpen. På Dovre arrangeres det moskussafarier, og det er ikke uvanlig at det meldes over høytalerne på togene på Dovrebanen når det er moskus nær sporet.
Litteratur
- Moskusfe i Store norske leksikon.