Naema Obelin

Naema Obelin (1904 – 1976) var et tidlig medlem av speiderbevegelsen, og mangeårig ansatt i Narvesen. Hun ble født i Kragerø som datter av hotellbestyrerinne Ida Obelin. Mora var finsk, og det er sannsynligvis der Naemas uvanlige fornavn kom fra.

Bildet som ble trykt i Aftenposten i anledning 50-årsdagen hennes.
Foto: Ukjent/Aftenposten

Oppvekst

Naema Obelins barndom ble tilbrakt i Fredrikstad og Kristiania. Naemas mor drev Missionshotellet i Fredrikstad. Huset var i to etasjer og hadde også kafe. Om vi skal dømme etter besetninga i folketellinga fra 1910, må det ha vært et yrende liv, og et spennende sted å vokse opp. Foruten Naema og Ida, var det ni ansatte ved hotellet. Vi må gå ut fra at endel av disse jobba ved restaurantens kafe, som også ble benytta av de som ikke selv bodde der. I folketellinga 1910 var det 13 gjester ved hotellet. Blant disse var noen tydelig fastboende, mens andre var på gjennomreise. En svensk underholdningstrupp som hadde måttet fordele seg mellom missjonshotellet og hotellet i nabobygningen, tyder på at begge hotella var fullbooka denne dagen.

Speiderbevegelsen

 
I artikkelen som følger med bildet, står det at Naema Obelin var troppsfører for 1. Oslo (KFUK)
Foto: Aftenposten

Trolig var det i Fredrikstad at Obelin først fatta interesse for speiderbevegelsen. Mange år senere fortalte hun om hvordan dette gikk til.

Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårtfor å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) [1]

Vi må gå ut fra at engasjementet i speidersaken ble med henne når hun og mora flytta tilbake til Kristiania en gang før 1915. I 1919 var hun med i speidertroppen 1. Oslo (KFUK), en av de mellom 19 og 21 speidertroppene i landet som var aktive før Norges KFUK-speidere ble stifta i 1920.[2] I 1934 var hun troppsfører.[3] Og i 1959 møttes hun ni andre opprinnelige medlemmer av Oslo 1. i Uranienborg menighetshus for å feire troppens 40-årsjubileum.[4]

Narvesen

 
I 1950 fikk Naema og elleve andre kioskfunksjonærer medalje for 30 års tjeneste i Narvesen. Naema er nr. 2 fra høyre i bakre rekke. Hun begynte å jobbe for Narvesen som fjortenåring, og ble der livet ut.
Foto: Ukjent/Aftenposten

I Kristiania bodde Naema og mora i Karl XIIs gate 27 i Oslo. Hun begynte allerede som fjortenåring å jobbe for Narvesen, i 1920.

Da hun var 50, var hun avdelingleder for Narvesen, og fra omkring 1957 var hun salgssjef.[5]

Relasjoner

Naemas viktigste relasjon, slik det avtegner seg i avisene, var Liv Anna Rigmor Salicath, populært kalt Bobbie. Liv Anna og Naema møttes sannsynligvis i speideren. Begge var med fra speidergruppa 1. Oslo K.F.U.K ble starta i 1919. I 1929 broderte de ei pute som de sammen ga i gave til kronpinsparet Olav og Märthas bryllup.

Naema ble boende med mora i alle fall til hun var nitten, i 1925.[6] Trolig bodde de sammen til Ida Obelin døde i 1932. Etter Idas død flytta Naema og Liv Anna sammen i ndre etasje i Lillevannsveien 30 i Oslo.[7] Både Naema og Liv Annas fortsatte speiderengasjementet inn i voksenlivet. Som voksne var de også medlemmer i Den norske turistforening, og vi kan gå ut fra at de gikk sammen i skog og mark.[8]

En av grunnene til at de flytta til akkurat Lillevannsveien kan ha vært at Liv Annas familie bodde i nærheten. Naema ser ut til å ha hatt et nært forhold til familien Salicath. Blant annet sto hun som pårørende da Liv Annas mor gikk bort i 1938.[9]

Naema og Liv Anna bodde sammen i 23 år, til Liv Anna gifta seg i 1955.[10] Naema selv ble boende her til omlag 1968.

 
Naema Obelins dødsannonse fra 1976. Både Liv Salicath Storsveen og Hjørdis Tidemand var medlemmer av 1. Oslo K.F.U.K.
Foto: Aftenposten

Etter fylte 60 flytta Naema til Ole Vigs gate, hvor hun ble boende resten av livet. Kildene forteller ikke om hun var leieboer, eller om hun bodde sammen med postsjef Jacob Sandrup Knutsen og hans sønn Olav Thorvald.[11] I 1975, ett år før hun døde ble Ole Vigs gate 21. seksjon 14 og andel i fellesseksjon 13 overdratt til henne.[12]

Fotnoter

  1. Guri Sjøvold, Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90. Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. Digital versjonNettbiblioteket
  2. Oslo 1 (KFUK) på Norsk speidermuseums wiki.
  3. Aftenposten 3. september 1934.
  4. Aftenposten aften 18. desember 1959 Digital versjonNettbiblioteket
  5. Oslo adressebok 1957/57. Digital versjonNettbiblioteket
  6. Kristiania adressebok 1925.Digital versjonNettbiblioteket
  7. Aker adressebok 1934/34.Digital versjonNettbiblioteket
  8. Den norske turistforenings årbok. Oslo 1931. Digital versjonNettbiblioteket
  9. Aftenposten 5. juli 1938.
  10. Tida deres i dette huset er kort beskrevet i Kjell Vogt-Eriksen Horisonter : betraktninger fra Lia de siste hundre år : en Oslo-historie, Voksenkollen vel, Oslo 2006. s. 105. Boka er en slags gård og slektshistorie, og pussig nok oppgis Naema her med navnet Norma Iris Albertine Obelin. Digital versjonNettbiblioteket Om dette er dåpsnavnet hennes, eller om forfatteren av boka har skrevet feil, vites ikke.
  11. Oslo adressebok 1969/70. Digital versjonNettbiblioteket
  12. Aftenposten 2. april 1975.

Kilder