Nord-Solås (Holum)

Se også Holum gardshistorie.

Nord-Solås (gnr. 88) er en matrikkelgard i Holum i Lindesnes kommune. Den opprinnelige navnegarden Solås er delt i to matrikkelgarder, gnr. 88 og 89. Byttet mellom dem følger bekken. Når delingen er skjedd veit vi ikke; det ligger iallfall lenger tilbake enn midten av 1500-tallet, da de første skriftlige opplysningene om Solås foreligger. Nord-garden var da bonde-eid og Ytre-garden var prestegods.

Nord-Solås
Alt. navn:	Vestre Solås, Øvre Solås
Sted:	Holum
Fylke:	Agder
Kommune:	Lindesnes
Gnr.:	88

Matrikkelopplysninger

• Før 1838: Matrikkelnr. 52, skyld 1 1/4 hud.
• 1838-1886: Matrikkelnr. 7, lnr. 556–557, skylddaler 2-3-10.
• 1886–1964: Gnr. 6. skyldmark 4,03.
• 1964–: Gnr. 83

Beliggenhet og grenser

Av kartet ser en at gardsområdet til Solås er en fortsettelse mot vest av Smelands gamle område. Det er også tradisjon om at Solås skal ha ligge under Smeland. Første kjente eier av Nord-Solås er dessuten Rolv Smeland, midt på 1500-tallet

Nord-Solås kalles i de eldste kildene Vestre Solås, seinere også Øvre Solås. Garden grenser mot Kvidbergskår i aust, mot Eikeland, Kårstøl og Engeland i nord, mot Norum i vest og Ytre Solås i sør. Tunet ligger ca. 200 meter over havet, og navnet passer godt.

Ressurser og driftsforhold

«Nordlendt, noget tørr, tålelig god jordart», heter det i 1819. Arealet oppgis i 1865 til 38 mål dyrka mark og 50 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 4,6 skp. høy årlig. Fulldyrka areal 1939 var 60 da.

Skogen kunne i 1661 strekke til vedbrenne, men i 1802 heter det «bare lyng og torv til brenne», og enda i 1865 var det ikke nok ved. Torvskjæringa er det merke etter i myrene i vest. Først i siste halvdel av 1800-tallet begynte fureskogen å vokse opp, og siden er det også planta gran.

Det var ei kvern i bekken i 1661 og 1802. Senere fikk de 2 brukene hvert sitt kvernhus, som står ennå. De malte her til loven om korntrygd kom i 1927, den gjorde det ulønnsomt.

I 1859 sendte Solås- og Eikelandsfolket søknad til Herredsstyret om å få stønad til bygdevei fra Svinestadveien i Kyredalen og til Haielona vest for Lianskleiva. De fikk 200 spd., som skulle betales over 4 år. Først blei det vedtatt at oppsitterne skulle sørge for vedlikeholdet som på en privat vei, men de samlet inn 150 spd privat, og gav seg ikke før herredsstyret gikk med på å ta å ta opp veien som offentlig, rodelagt vei. Den var ferdig i 1862 med 8 fots bredde, 10 fot overmyrene. Der det var blaut, la de et tjukt lagt med einer, og to tommer grus på toppen. I 1903 blei så veien forelenget om Solås og Eikeland, og endelig i 1935 kom stubben fra Eikeland til Kårstøl, så her var det gjennomgangsvei fra Mandalen og over til Skofteland i Audnedalen.

Folketallet var i 1801 - 10 personer, i 1865 - 5 personer, i 1875 - 12 personer, i 1900 - 13 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 11 personer

Eiendomstvist på 1600-tallet

I 1636 var det en sak om Nord-Solås for lagmannsretten, og der nevnes en rekke navn på dem som har budd på gården i tiden før. Rolv Gundersen Smeland hadde hatt eiendomsretten, men i 1593 gjorde hans sønn Gunder Rolvsen semje med sin fetter Gunder Bårdsen på Sodeland, som gikk ut på at de skulle ha halvparten hver. Dette prøvde Gunder Rolvsnes tre sønner å få omstøtt i 1636, men uten hell.

Rolv Smeland hadde ei tid sjøl brukt garden, men i andre halvdel av 1500-tallet hadde den for det meste vært bortleid til forskjellige leilendinger.

Litteratur og kilder

• Slettan, Bjørn: Holum. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.