Norges Samfundshjelp

Norges Samfundshjelp, også omtalt bare som Samfundshjelpen var en organisasjon som ble stiftet i mai 1920 etter et initiativ fra rittmester Christopher Fougner som var stabssjef for generalinspektøren for kavalleriet. Hensikten med organisasjonen var å holde i gang virksomheter som ble stanset ved streiker.

Gruppe fra Samfundshjelpen utenfor en fabrikk under storstreiken i 1921.
Foto: Universitetet i Bergen (1921).

Han la fram et forslag om en slik organisasjon i brev av 21. april 1920 til næringsorganisasjonene Den norske Bankforening, Norges Handelsstands Forbund, Norges Håndverkerforbund, Norges Industriforbund, Norges Rederforbund og Norsk Landmandsforbund, som støttet dette under forutsetning av at også de sentrale politiske myndighetene også gjorde det, noe som etter hvert ble avklart.

Bakgrunn

Organisasjonen må forstås på bakgrunn av den frykt som hersket, særlig i arbeidsgiverkretser, i årene like etter første verdenskrig for arbeideroppstand og at arbeiderbevegelsen skulle som i Tyskland, forsøke å lamme samfunnet gjennom streiker, kanskje med sikte på revolusjon.

Samfundshjelpen hadde den tyske organisasjonen Technische Nothilfe («Teknisk krisehjelp») som forbilde, og som Fougner hadde studert nøye. Opprinnelig var det tenkt at organisasjonen skulle hete «Borgersamfundets selvforsvar»,

Virke

Organisasjonen ble ledet av Fougner og samarbeidet med myndighetene og sørget for at medlemmene utførte streikebryterarbeid under arbeidskonfliktene på 1920-tallet.

Medlemmene var ikke bevæpnet men sto under beskyttelse fea politi og militære. De ble blant annet satt inn for å sikre transport, drift av bakerier, elektrisitets- og gassverk eller kullforsyninger.

Den spilte en særlig viktig rolle under storstreiken i mai-juni 1921 som endte med nederlag for fagbevegelsen.

Kilder