Norsk Trikotasjemuseum
Norsk Trikotasjemuseum ble opprettet i 1992 i lokalene til Salhus Tricotagefabrik som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i Salhus i Åsane bydel i Bergen, 22 km fra Bergen sentrum. Museet endret navn til Tekstilindustrimuseet i forbindelse fredningen av fabrikklokalene 23. oktober 2020.
Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med Museumssenteret i Hordaland fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001.
Anlegget er et av de 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner innen Riksantikvarens bevaringsprogram, og er her et representativt eksempel på industrimiljø tilknyttet trikotasje- og tekstilindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.
Initiativ
Allrede i 1954 ble den første grensen produsert Hong Kong lagt ut for kommersielt salg i Norge. Trikotasje er en arbeidsintensiv virksomhet, og lønningene i det fjerne Østen var betydelig lavere enn i Norge. Tidlig på 1980-tallet opplevde trikotasjefabrikken i Salhus svikt i salget og økt konkurranse fra billige varer fra utlandet og kom inn i en økonomisk krise. I 1982 ble spinneri- og karderidelen av fabrikken lagt ned, mens resten av fabrikken var i drift frem til 1989.
Det ble derfor utover på 1980-tallet klart at bedriftene innen norsk tekstilindustri ville kunne bli lagt ned i møtet med konkurransen av billige produkter fra utlandet. Museums- og kultursektoren forstod verdien og betydningen av å ta vare på tekstilindustriens lange historie i landet, spesielt i Bergensområdet, som har vært et kjerneområde for denne industrien i Norge. I Norsk kulturråd var det på dette tidpunktet et eget utvalg for såkalt teknisk-industrielle kulturminner, noe som også viser at dette var en tid da industri i sin alminnelighet var i ferd med å bli gjenstand for kulturminnevern og regnet for å være en del av kulturarven.
Senere kom Riksantikvaren med sitt program for den gang 10 prioriterte tekniske og industrielle kulturminnr, og trikotasjefabrikken i Salhus var på denne listen.
Autentisk indutrimiljø
Kulturrådet tok i 1987 kontakt med Fylkeskonservatoren i Hordaland for å utrede de mest aktuelle verneobjektene i Hordaland, og fylkeskonservatoren pekte på Salhus Tricotagefabrik som det mest aktuelle. Dette skyldes i første rekke at Salhus Tricotagefabrik lå i et mer eller mindre autentisk miljø. Med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.
Dessuten var hele produksjonslinjen intakt, slik at en kunne følge hele produksjonsprosessen fra råull/bomull til ferdig plagg. Maskiner, utstyr og bedriftsarkiv var mer eller mindre intakt. Dette gav Salhus Tricotagefabrik en særlig stor verdi, fordi maskinene kunne vise den teknologiske utvikling i bransjen, og fordi arkivmaterialet ga grunnlag for historisk forskning basert på primærkilder.
Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.
Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før museet kunne åpnes. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fortsatt en stor oppgave.
Samlingene
Den intakte fabrikken viser produksjonslinjen fra ullmottak, vasking av ull, farging, karding, spinning av garn, spoling, strikking av stoff, tilskjæring, sammensying, kontroll og pakking.
I tillegg rommet museet det store arkivet, produksjonslokalene fra Salhus Tricotagefabrik og flere bygninger knyttet til fabrikkdriften: arbeiderbolig (1860), skolehus (1873), lærerbolig og den første direktørboligen. Denne ble senere gamlehjemmet Kveldheim for arbeidere ved fabrikken og huser nå administrasjonen til Museumssenteret i Hordaland. Bygningsmassen består av 31 bygg med en samlet gulvflate på rundt 10 000 kvadratmeter. Museet tar også vare på klær og tekstiler som ble produsert ved fabrikken i Salhus, blant annet undertøysmerket «Krone Maco».
Norsk Trikotasjemuseum forvalter også broderi, bedrifts- og mønsterarkiv etter broderibedriften Gunnar Pedersen A/S (1915-86). Bedriften hadde hovedkontor i Oslo, og produserte og solgte håndarbeidsmønster, garn og utstyr, hovedsakelig til broderi, til forhandlere og gjennom ukepressen.
Maskinparken
Maskinparken kommer hovedsakelig fra fabrikken i Salhus, men også fra andre tekstilfabrikkar i Bergensregionen og andre deler av landet. Samlingen rommer omtrent 150 strikkemaskiner, 200 symaskiner og 50 maskiner til andre prosesser i garn- og tekstilproduksjon. Rundt 160 av disse er utstilt i produksjonslokalene.
Formidling
Museet tilbyr omvisninger i tidligere Salhus Tricotagefabrik som følger produksjonslinjen i fabrikken, fra ull til ferdig plagg, via karding, spinning, strikking og sying. Utviklingen av Salhus som industristed og den industrielle vinklingen er i fokus: hvordan maskinene i fabrikken endret produksjonsforholdene og arbeidsforholdene fra det førindustrielle samfunnet til den industrielle revolusjonen.
Kilder
- Norsk Trikotasjemuseum hos Museumssenteret i Hordaland
- Museumssenteret i Hordaland på Digitalt Museum
- Salhus Tricotagefabrik hos bevaringsprogrammet hos Riksantikvaren
- Salhusfabrikken blir fredet og skifter navn, Bergens Tidende, 30 september 2020