Pålsmesse

Se også Pålsmesse i Norsk historisk leksikon.

Pålsmesse ble feira 25. januar og har tradisjonelt vært en av de viktigste merkedagene i hele Norden, men blir lite markert i dag. Kirken feirer denne dagen apostelen Paulus´omvendelse til kristendommen på veien til Damaskus. Dagen blir nevnt allerede i Gulatingsloven som en stor merkedag.

Pålsmesse var en viktig dag for å ta tegn om været og andre forhold i det kommende året, og brøt alle andre tegn fra jula. H.J. Wille forteller fra Seljord at var det «paa denne Dag saa længe klart Veir, som man behøvede at stige paa eller af Hest, da fik man et godt Aar».

Virkelig dårlig vær på Pålsmesse, storm eller tåke kunne være varsel om krig, sykdom eller andre ulykkelige tildragelser. Pålsmesse skulle man dessuten ikke begynne på noe større arbeid, og ikke for eksempel legge ut på fiske, det betydde ulykke.

I Verdal, Bruvik, Tynset, Seljord og på Løten het det seg at dersom en den dagen kunne sale på hesten tre ganger mens solen skinte, ville året bli godt. I Modalen varslet godt vær denne dagen en god sommer, mens det i Nord-Sømna ble sagt at:

Blir St. Pauli dag full av skodda,

må mang ein mann til Gud ropa.

I Anders Hammers Nordske Calendarium Oeconomicum beskrives dagen slik:

Ste. Powels dag, om den er klar betyder et gaat aar, blest og storm betyder Krig og Orlog, Mørk og taaget, spaae folke og fæe doed, slud eller snee bemerker dyr tiid, og skal inted bestandigt verk begyndes paa den dag, holdes for en Merke dag, og bryder alle Juele-merker.

Kilder

• Alver, Brynjulf 1981: Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, Universitetsforlaget
• Losnegard, Norvald: Primstaven. Setesdalsforlaget 2006, ISBN 82-92441-34-4
• Store norske leksikon