Per Tendenes (1946-)
Ulsnesveien 49 på Hundvåg
Per Tendenes født 23 februar 1946 på Husabø på Hundvåg.
Gift 6 februar i 1971 i Hetland kirke, med
Lise Borghild Bjørnevik født 22 november 1947, på bnr. 174 "Bjørklund" på Austbø på Hundvåg
Datter til verkstedeier Leif Bjørnevik (1920-2010) og hustru Jorunn Husebø (1921-1972)
Lise er kontorfullmektig i Hundvåg menighet
Per var skipper på supplybåten/slepebåten "Tender Power" i Nordsjøen, 17 år for Wilhelmsens rederi og 5 år for Farstad. Er nå (1996) på kranfartøyet Conlift som er eiet av NC.
"Tender Power" var bygget i Tyskland i 1976. den var 45.47 m lang, 13,01 m bred og 3,81 m dyp. Motoren var en M.A.K. og ytelsen var BHK 8000. Den hadde en fart på 15 knop.
Av Terje Marøy
Utdrag av Magn Muledals beretning:
Dykker-plattformen Phillips SS slet seg i full orkan. Den drev mot den stasjonære plattformen 2/4 Tor på Ekofisk feltet. Hendelsen hadde et dødspotensial som overgikk Aleksander Kielland.
I slutten av november 1881, halvannet år etter Aleksander Kielland-ulykken, var et par hundre oljearbeidere et fåtall meter fra å bli drept. I full orkan slet flyte-plattformen «Phillips SS» seg fra ankerfestene. Den drev direkte mot en annen plattform, Tor på Ekofisk.
Om kvelden 24. november 1981 blåste det opp. Det var for høy sjø og sterk vind til å fortsette dykkingen. Phillips SS ble trukket unna Tor-plattformen for å legge seg på være. Værmeldingen var truende.
-I løpet av kvelden og natta økte vinden og bølgehøyden kraftig, og vinden dreide slik at Phillips SS fikk den inn skrå bakfra. Vinden økte til orkan styrke med bølger over 20 meter og i løpet av natten begynte anker-wirene å ryke en for en. På morgenkvisten var 5 av totalt 8 anker-wirer røket som om de var av sytråd. Resultatet var at Riggen nå slepte de tre gjenværende ankrene med seg. Dermed drev Phillips SS mot Tor-plattformen som var i full produksjon.
Om bord på riggen fulgte et vantro mannskap med på det som skjedde. Dette som jo ikke skulle kunne skje. Inne i trykkamrene i metning satt 10 dykkere, seks på trykk tilsvarende bunndybden, fire bragt ned igjen fra dekompresjon. Vi følte en stigende uro.
-Til å begynne med fikk vi ingen informasjon, men forsto etter hvert at et eller annet var i gjære. Dette fikk vi bekreftet da de fire i dekompresjon i livkammeret, som så vidt jeg husker bare hadde femti fot (16-17 m) igjen til overflaten, ble trykksatt til 170 fot fot for å plukke opp oss som var på «storage depth». Vi ble alle 10 stuet inn i livbåtkammeret som hadde køyplass til kun 4 dykkere. Vi kunne føle at riggen krenget og hørte og kjente slagene fra bølgene som traff riggen, noe som var helt uvanlig å merke inne i metningskamrene. Utenfor på dekk foregikk hektisk aktivitet. Det ble rigget for evakuering av metningskomplekset i tilfelle vi ikke kunne unngå lollisjon med Tor-plattformen.
Imens drev Phillips SS stadig nærmere Tor. Helikopterservice fikk evakuert en full Sikorsky, men deretter måtte de melde pass. Det blåste da 110 knop i kastene, ca. 200 kilometer/time – nær det dobbelte av orkan. De største bølgene gikk over 25 m høye.
-Vår faste følgesvenn, slepebåten «Tender Power», forsøkte gjentatte ganger å skyte slepeline om bord. Hver gang blåste den vekk. Men til alt hell, den siste linen hengte seg i en radioantenne om bord i Phillips SS, slik at vi fikk sleper om bord. Da «Tender Power» ga full gass og dro oss unna, ble avstanden til Tor beregnet til vel 70 m.
-Det var ikke mange minutter til kollisjon og katastrofen kunne vært et faktum. Men heldigvis fikk «Tender Power» dratt oss unna. Vi sneiet så vidt klar av «flarestacken» (flammetårnet) og alle kunne puste lettet ut.
-Vi hadde veldig profesjonelle folk på dekk, dvs. kammeroperatører som prøvde å holde motet vår oppe i det lengste, men vi forsto jo at de ikke kunne gjøre noe hvis kollisjonen ble et faktum.
-Kammeret ble slept ut på dekk, skrev for å løfte oss over bord ble klargjort. Jeg er veldig glad for at dette aldri ble forsøkt. Det hersker liten tvil om at kammeret pga. den voldsomme vinden og riggens krengning ville blitt knust. Resultatet ville blitt en ulykke av typen Byford Dolpin med 10 døde dykkere.
-Isteden hadde vi flaks. Ulykken ble unngått med et nødskrik takket være dyktige folk på «Tender Power»
Epilog:
Denne skribent var informasjonsansvarlig i Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening (AF) denne natta. Flere av våre medlemmer var kjent med forholdsordren om å senke Phillips SS. På uformelt grunnlag hadde vi flere diskusjoner om det etiske dilemmaet rundt hendelsen. Bare et siste forsøk med slepetau, i full orkan, hindret våre piloter fra en hendelse som ville blitt deres traume resten av livet. Det var nok flere enn oljearbeidere i eller uten overtrykk som sendte en vennlig tanke til høyere makter da det gikk som det gikk.
Etter denne hendelsen fikk dykkerne en kunstner til å male hendelsen. Maleriet ble overrekt rederiet til "Tender Power". Per Tendenes har en kopi hengende i stua.
De har barna:
- Leif-Ole Tendenes (f. 1973)
- Christine Tendenes (f. 1977)
- Helene Tendenes (f. 1979)
Litteratur og kilder:
- Fortalt av Per Tendenes til Arne Kenneth Husebø
- Orkandrama holdt skjult. utdrag av Magn Muledals beretning av Terje Marøy (nettside)
- Fortalt av Arne Kenneth Husebø
- Muntlig fortalt av Lise Tendenes til Arne Kenneth Husebø 15.03.2023