Peter Bendow

Peter Bendow er navnet juristen, forfatteren og illustratøren David Dietrichs Swensen Arnesen (født 4. august 1886 i Brunlanes, død 9. august 1959 i Oslo) tok i 1948 etter å ha brukt det som forfatterpsevdonym i en årrekke.

Peter Bendow
Foto: Gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag

Bakgrunn

I boka Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954 skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: «Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.» Han benyttet iblant også psevdonymene Hermann Munter og Bjørn Rafft.

Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.

Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen virket som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev sakførerpraksis i Kristiania/Oslo til 1918–1927. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.

Han debuterte i 1926 som kriminalforfatter med Miss Eves ørkeneventyr. Arnesen skrev siden en lang rekke kriminal- og underholdningsromaner. Hans roman Frøken Statsadvokat fra 1929 ble filmatisert samme år som en norsk-tysk samproduksjon. Regissør var Adolf Trotz. Aud Egede-Nissen spilte tittelrollen. Andre viktige roller ble spilt av Paul Richter, Mona Mårtensson og Fritz Kortner.

Handlingen i Det spøker hos Heigaard fra 1932 er lagt til en småby på Sørlandet. Den har en tydelig kulturradikal tendens, hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at skurken har etternavnet Kristvik.

Miljøet i verkene hans var viktigere enn handlingen, og der bygget Arnesen på egne erfaringer. Som sønn av en prest vokste han opp i Lærdal i Sogn 1895-1906 og deretter på Modum. Skuespillet «Kongens Ord» fra 1953 behandlet lærdølenes opprør mot militærtjenesten i 1802. Modum ble i fortellingen Det lakker mot jul fra 1934 til Rånum-bygda.

Årene som student og ung sakfører i Kristiania/Oslo ga materiale til flere «Oslo-romaner». En rekke av Arnesens bøker har 1930-tallets Oslo som bakgrunn. Willy Dahl skriver i Norsk biografisk leksikon at disse bøkene «kan karakteriseres som en kartlegging av Frogner-strøkets pensjonater og hybelgårder, der friske unge piker og kjekke unge menn, helst jurister, møtes og dras inn i mystiske begivenheter. En typisk og god skildring fra dette miljøet er Med egen inngang (1933)».

Tiden som dommerfullmektig i Flekkefjord førte til tre bøker fra en småby i sør-vest.

Kvinneskikkelsene i bøkene hans er gjerne selvstendige og yrkesaktive til forskjell fra de vanlige typene i datidens underholdningslitteratur.

Arnesens daglige virke som rettsskriver ga ham materiale til noen samlinger med muntre historier fra rettssalen, blant annet Tombola på brudekjole (1959).

Han har også skrevet to lystspill, som har blitt oppført: Radiomordet på Centralteatret i 1931 og Spøk frabedes på Karl Johan teatret i 1934.

Arnesen var også en kjent amatøregyptolog og skrev flere bøker om emnet, blant annet trilogien Pyramidetidens Egypt (1947), Stormaktstidens Egypt (1952) og Forfallets Egypt (1957). Til de tre sistnevnte tegnet han også omslaget og vignettene som innleder og avslutter kapitlene i bøkene. Boken Historisk lidenskap (1943) inneholder artikler om så vel det gamle Egypt som fra Roma, middelaldersk romantikk, kong Christian II og dronning Elisabeth I.

Arnesen skrev også flere historier som ble publisert i det populære norske tidsskriftet Magasinet For Alle og han holdt radioforedrag. Boken Guder og templer (1956) inneholder utdypende artikler basert på radioforedrag om Egypt, med forfatterens tegninger og egne fotografier fra Egypt. Han oversatte også andre forfatteres bøker til norsk.

Bibliografi

  • Miss Eves ørkeneventyr (1926)
  • Lajlas store kup (1927)
  • Det indiske skrin. En Oslo-roman (1928)
  • Fakket (1928)
  • Frøken Statsadvokat (1929)
  • Hva kan ikke hende en dame (1931)
  • Det spøker hos Heigaard (1932)
  • Hathorklubben (1932)
  • Med egen inngang (1933) – kriminalroman
  • Det lakker mot jul. En fortelling fra gamle dager (1934)
  • Kidnapped i Oslo (1934) – under psevdonymet Hermann Munter
  • Det var dengang da (1935)
  • Amor på middelhavstur (1936)
  • Himmelen er skyfri. Roman fra krigsutbruddet i 1914 (1937)
  • Løse forhold (1938)
  • Vi er alle hyklere (1939)
  • Når enden er god (1942)
  • Historisk lidenskap (1943)
  • Omkring rettens skranke (1943) – med tegninger av forfatteren
  • Kalle ordner opp (1946)
  • Pyramidetidens Egypt (1947)
  • Kamerater (1948)
  • Til fortidens eventyrland (1950) – illustrert av forfatteren
  • Lånte fjær (1951)
  • Stormaktstidens Egypt (1952)
  • Guder og templer (1956)
  • Forfallets Egypt (1957)
  • Tombola på brudekjole og andre muntre historier omkring rettens skranke (1959)

Oversettelser til andre språk (utvalg)

Oversettelser til norsk av andre forfatteres bøker

  • E. Phillips Oppenheim: Virginia griper inn (1933)
  • W. N. Weech (redaktør): Verdens historie. I – II (1949)
  • Vivi Laurent-Täckholm: Faraos blomster. En kulturhistorisk-botanisk skildring av livet i Det gamle Egypt bygd på virkeligheten og med bilder fra de siste års utgravninger (1953)

Kilder