Pinse er en kristen høytid som markeres sjuende søndag etter påske. Også andre pinsedag er helligdag i Norge. Høytiden feires i protestantiske kirker til minne om Den hellige Ånds komme og grunnleggelsen av kirka, slik det skildres i andre kapittel av Apostlenes gjerninger. I Den katolske kirke og i ortodoks kristendom er det primært Den hellige Ånds komme som feires, mens grunnleggelsen av kirka markeres i andre sammenhenger.

I Det gamle testamente nevnes en fest på samme tid som takkefest for kornhøsten. Den ble senere også knytta til en feiring av at Moses mottok lovtavlene på Sinai-fjellet femti dager etter utgangen fra Egypt. På gresk ble denne festen omtalt som pentekoste (Πεντηκοστή), som betyr 'den femtiende', altså femtiende dag etter pesaḥ. Navnet ble overtatt av kristne, som altså feirer den femtiende dagen etter påske. Den jødiske festen kan omtales som jødisk pinse, men heter egentlig sjabuót eller sjavuót (fra hebraisk שָׁבוּעוֹת, šābu‘ōt) eller med det norske navnet ukefesten.

Pinsebevegelsen har tatt navn etter høytiden, noe som henger sammen med deres sterke fokus på tungetale, et fenomen som var sentralt da apostlene ifølge Apostlenes gjerninger ble fylt av Den hellige Ånd og begynte å snakke til folkemengden på forskjellige språk.

I vestlig kristendom er rødt den liturgiske fargen for pinsen.

Pinsen markeres den femtiende dagen etter påske; etter det som er gjengs tellemåte i dag er det den 49. dagen, men etter romersk tellemåte stemmer navnet pentekoste, ettersom man der også teller med påskedagen. I vestlig kristendom faller pinsen mellom 10. mai og 13. juni.

Litteratur