Prostneset (Tromsø)

Prostneset er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon (Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass.

På L. Skanckes kart fra 1813 ser vi prestegårdens hus på Prostneset merket med tallet 4.
Ruteskip ved nykaia, kanskje "Erling jarl". Innenfor ligger den beryktede "Bepesta dam". Ca. 1900.
På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel.

Prestegård

Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter.

Tromsø vokste mer eller mindre planløst de første tiårene og kirkestuene utgjorde etter hvert et reguleringsmessig problem, både når det gjaldt utbygging av gatenettet og med hensyn til brannfare. Ved kgl. res. av 8. aug. 1842 ble derfor kirken, prestegården og området sør for Strandskillet, Stranda, en del av i byen.

Friområde og dampskipskai

I 1862 kjøpte kommunen prestegården og prestegårdshaven på auksjon. Huset solgte de videre (Sjøgata 2), mens hagen ble lagt ut til offentlig bruk. Gjerdet rundt ble revet og tollvesenets lille vakthus ble fjernet i 1869. Siden den gang har dette området ligget i hovedsak ubebygd, men har vært et viktig kommunikasjonsknutepunkt i byen, både for sjøveis og landeveis trafikk.

En viktig grunn til dette er at etter en stor diskusjon ble man i 1898 endelig enige om utbyggingen av en dampskipskai i byen. Den 31. jan. vedtok bystyret at sjøgrunnen på Prostneset vederlagsfritt skulle overdras til havnevesenet. Samme vår tok mudringen til og offisiell åpning ble det den 27. okt. 1900 da hurtigruteskipet «Orion» la til kai. Da var første byggetrinn ferdig, men først i 1904 kunne kaia brukes i full utstrekning. Innenfor kaiene tok det enda lenger tid, det dannet seg et basseng bak kaiene med det betegnende tilnavnet «Bepesta dam», folk som skulle med båtene hadde nok grunn til å klage.

Roald Amundsens plass

I 1934 kom det første minnesmerket på Prostneset, Latham-monumentet, senere fulgt av Roald Amundsen-statuen i 1937 og minneplaten for jødene i Tromsø i 1995. Alle disse er plassert på det vi i dag kaller Roald Amundsens plass. Det er litt uklart når denne delen av Prostneset fikk et eget navn, hos Kartverket er navnet registrert i 1973.

Havneterminal

 
Motiv fra havneterminalen på Prostneset, som åpnet i 2018.
Foto: Elin Olsen (2019)

Fra 2011 foregikk det store havneutvidelser på Prostneset. Ny havneterminal åpnet 22. juni 2018, etter at mange innsigelser forsinket framdriften.

Galleri

.

Kilder

  • N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B.1-3. 1946-71.
  • Hansen, Jonny: Minner i stein. 2005.