Rødtvetann i Østfold

Rødtvetann, Lamium purpureum L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.

Rødtvetann: nærbilde blomster.

Hyppighet og utbredelse

Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.


antall 5 x 5 km ruter	antall 1 km ruter	antall 100 m ruter
148	593	670

Rødtvetann: forekomst i 5 x 5 km ruter
Rødtvetann: forekomst i 1 x 1 km ruter

Økologi

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Fordeling av registreringer gjennom sesongen

Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse sporadisk beite/slått not competitive in closed vegetation, requires yearly soil disturbance pollination facilitated by insects, in addition to selfing (i.e. self-compatible) and/or pollination by abiotic agents, 2 = exclusively pollinated by insects (i.e. self-incompatible): 1/2a = exclusively pollinated by Hymenoptera (bees and bumblebees), lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord

frøbank >25 år myrmecochor^[1] arbuskulær mycorhiza

vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)^[2] Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)^[3] Åker(T44)^[4]. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"^[5], særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"

Oppdagelseshistorikk

Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)^[6] Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.». Arten er nevnt under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.

Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av Fredrik Christian Schübeler (O)^[7].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Fordeling av registreringer sammenlignet med alle planteregistreringer

Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang.

Forvaltningsstatus

Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.

Kommentar

I utgravningen av Osebergskipet ble det funnet en frukt av en tvetann-art i en kiste sammen med noen hvetekorn^[8]. Mest sannsynlig representerer funnet rødtvetann^[8]. Osebergskipet antas å stamme fra tidlig 800-tall^[9]. Dette utgjør dokumentasjon for at rødtvetann har en lang historie i det minste i Østfolds umiddelbare nærhet.

Kilder og litteratur

↑ Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” Weed Science 38, no. 6 (1990): 615–19.
↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg"
↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg"
↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Åker"
↑ Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke"
↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital versjon i Nettbiblioteket.
↑ Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad.
↑ ^8,0 ^8,1 Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): Osebergfundet V. Den Norske Stat, Oslo, 5-78. Digital versjon i Nettbiblioteket.
↑ Osebergskipet

Eksterne lenker

Rødtvetann hos Store norske leksikon
Rødtvetann hos Artsdatabanken

[1] Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” Weed Science 38, no. 6 (1990): 615–19.

[2] Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg"

[3] Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg"

[4] Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Åker"

[5] Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke"

[6] Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital versjon i Nettbiblioteket.

[7] Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad.

[:0-8] 8,0 ^8,1 Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): Osebergfundet V. Den Norske Stat, Oslo, 5-78. Digital versjon i Nettbiblioteket.

[9] Osebergskipet

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]