lokalhistoriewiki.no

Rørstad prestegård

Rørstad prestegård (også kalt Folden prestegård) på Rørstad i nåværende Sørfold kommune var prestegård for det gamle Folden prestegjeld fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved Kjerringøy handelssted utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden Sørfolda og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både Nord- og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik[1]. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.

Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren

Navnet

Gårdsnavnet ble i 1567 skrevet Rorstaa, i 1661 Røersta og senere Rørstad. Navnet skal komme av mannsnavnet Rærekr og gårdsnavnet skal opprinnelig da ha vært Rærekstadir[1].

Matrikkelen

Gården var i gammel tid skyldsatt til 4 våg. Ved matrikkelen i 1838 ble skylda revidert til 8 skylddaler 4 ort. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 21 skyldmark 29 øre.

Historie

Prestegården var i sin tid en stor eiendom på rundt 65 kvadratkilometer og strakk seg nesten rundt hele Sagfjorden nord for selve hovedgården. Store deler av eiendommen var imidlertid nakent fjell og uproduktiv mark. Innmarka på gården omfattet hele Rørstad og denne består av ei stor strandflate ved utløpet av Sørfolda. Til gården hørte flere husmannsplasser innover i Sagfjorden, herunder blant annet klokkergården Refsnes, Botten og Sagfjorden. Videre hørte både Rørstaddalen og Prestmåsøya til prestegården.

I boka Efterretninger om geistlige embeder i Norge fra 1870 står det at Folden prestegjeld omfattes av Rørstad hovedsogn og Kjerringøy annekssogn. Prestens inntekter ble anslått til (omregnet i penger) å utgjøre 1116 spesidaler, men store deler av dette ble aldri betalt. I 1863 oppgis inntektene å ha vært 700 spd. Innmarka på prestegården var 392 mål, der var ikke noe naturlig eng, men det hørte noe utmarksslått til gården som årlig gav 34 lass høy. Gården var lettbrukt, men hadde en dårlig havnegang som var både mager og utilstrekkelig. Avlingen ble oppgitt til 40 tønner bygg, 50 tønner potet og 300 lass høy. Besetningen var 2 hester, 20 storfe og 30 småfe. Det kunne regnes med noe overskudd fra gårdsdrifta. Skogen lå langt fra gården (i Sagfjorden) og bestod av spredt furuskog. Skogen var sterkt uthogd og hadde vanskelig adkomst, men gav tilstrekkelig brensel og litt hustømmer. Fra sildnotsteng ved sjøen kunne det regnes med litt landslott og der var 3 elver som ble regnet som egnet til møllebruk. På myrene i gårdens utmark kunne det dessuten plukkes rundt 2 tønner multer årlig[2].

Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna av Sørfold kommune som Klokker- og lærergård. Staten ved Opplysningsvesenets fond holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.[1]

 
Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.

Liste over prester på Rørstad[1]

  1. Maurits Madsen Rasch: n. 1589 (første kjente kappelan på Rørstad)
  2. Kristopher Holch: n. 1618
  3. Knud Christensen: n. 1625 og 1627
  4. Peder Jensen Holch: n. 1647
  5. Hans Eriksen: 1653-1664
  6. Nils Hansen Slangerup: 1664-1687
  7. Anders Andersen Normann: 1688-1697
  8. Jakob Kristensen Hersleb: 1697-1715
  9. Johannes Rasch: 1715-1739
  10. Johan Rasch: 1739-1757
  11. Jonas Pheiff: 1758-1761
  12. Erich Werlauff: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)
  13. Benjamin Walnum: 1774-1785
  14. Johan Jentoft: 1785-1802
  15. Jens Koch: 1802-1832
  16. Jørgen Heffermehl: 1832-1843
  17. Georg Faye: 1843-1850
  18. Thorer Hemsen: 1850-1863
  19. Alexander Lagaard: 1863-1881
  20. Lars Wormdahl: 1881-1888
  21. Johan Balke: 1888-1895 (den siste sogneprest på Rørstad)

Prestene fra nr. 1-11 var kappelaner under Salten (Bodø) prestegjeld. Nr. 12-21 var sogneprester i det selvstendige Folden prestegjeld.

Bebyggelsen

Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom[3]. Prestens åbotshus var dagligstue- og storstuebygningen, skola med loft, en saltbod, matstua, en kjeller, en såkalt "kirkebod", et fjøs, et ildhus og en låve. De tre siste var nylig oppført i 1870 og hovedbygningen var satt istand få år før[2]. Almuens åbotshus var portstua med kammer og loft, borgstua (nyoppført i 1865) og en hestestall. Prestens eiendomshus var stabbur, tørkestue, ei smie, en potetkjeller, to naust, en fiskebod, ei mølle og et grisehus[2].

Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Niels Hansen Slangerups tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft[4]. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke[4], men er senere revet.

Litteratur

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Lind, Asbjørn P.: Sørfold bygdebok. Utg. Sørfold kommune. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Efterretninger om geistlige Embeder i Norge. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Horgen, Jan E.: Norske prestegarder. Utg. Landbruksforl.. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ 4,0 4,1 Bugge, Anders: Tapte prestegaarde. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rørstad_prestegård&oldid=1383668»