Rakkestad Samvirkelag

Rakkestad Samvirkelag ble etablert 3. november i 1909 og åpnet sin første forretning i leide lokaler på Skjønhaug ved Rakkestad stasjon 3. januar 1910. Samvirket var fra begynnelsen med i Norges Kooperative Landsforening (NKL) og gikk inn i Østfold Samvirkelag i 1970. Det ble på 1990-tallet slått sammen med Romerike Samvirkelag og Oslo Samvirkelag til Forbrukersamvirke Øst, senere Coop Øst. 30. november 2009 ble forretningen lagt ned.

Rakkestad Samvirkelag, Storgata 11. Bygget har siden 2010 huset Netto Maling. Bestyreren hadde leilighet i andre etasje og i tredje etasje var det utleieleilighet. Fotoet er fra før 1932, da en ny gård ble reist der fotografen står.
Foto: I. Hangaard-Pedersen

Samvirkelagets første styreleder ble Herredskasserer Arne Skarpholt. Sammen med blant andre stasjonsbyens fremste kjøpmann, Christian Tolfsby, deltok han også i kompaniskapet som leide ut forretningslokale til laget. Formålet var å skaffe nødvendige varer til lav pris og god kvalitet, og forebygge kreditthandel. I motsetning til forretningene skulle virksomheten finansieres av brukerne gjennom innskudd og ikke være profittdrevet, men gi tilbake i form av utbytte på innskudd og tilbakebetalt overskudd etter hvor mye den enkelte hadde handlet for.

Rakkestad Samvirkelag opprettet egen filial i Degernes i 1913. Den måtte utskilles etter kommunedelingen i 1917, og ble i 1920 reorganisert som Degernes Handelslag. Filialen gikk igjen inn i Rakkestad Samvirkelag i 1969, ble flyttet til Kirkeng i 1983 og er eneste gjenværende Coop-forretning i kommunen. Ny filial ble etablert ved stoppestedet Heia i 1919. Den ble solgt til bestyreren i 1953 og er siden nedlagt. Filial på Tjernes ble etablert i 1920, solgt til private i 1952 og nedlagt i 1997. Filial på Gautestad stasjon ble etablert i 1924 og nedlagt i 1965.

Rakkestad Samvirkelag hadde kjøpt gården ved Rakkestad stasjon i 1917. I 1924 brant gården ned, og samvirkelaget hadde butikklokaler i Slettevold lenger sør inntil det nye bygget stod ferdig i 1926. I stallene ble det i 1932 innredet egen kjøttavdeling med slakteri og pølsemakeri, nedlagt i 1963. I 1949 hadde det vært 22 ansatte på samvirkelaget, inkludert de tre filialene på Heia, Tjernes og Gautestad. I tillegg til dagligvarer ble det solgt fôr, kunstgjødsel, kull og jernvarer. Det var også avdelinger for manufaktur, konfeksjon og skotøy. Ved midten av århundret var det 656 aktive medlemmer, både lønnsmottakere og selvstendige gårdbrukere.

Forretningen ved Rakkestad stasjon ble, som den første i bygda, ominnredet til selvbetjening med ferdigpakkede varer da Helge Fjæstad overtok som bestyrer i 1953. Det var for kunden det mest synlige leddet i en omfattende moderniseringsprosess, seks år etter at den første selvbetjeningsbutikken hadde kommet i Oslo. Inspirasjonen var hentet fra USA og inngikk i en helhet der tanken om at produksjon, lagerdrift og utsalg skulle oppfattes som et integrert system. Her tok det tid før lagerdriften fulgte etter, og innsparingene ble få og små så lenge det var betjeningen selv som måtte stå for veiing og forhåndspakking av varene. Allikevel stod samvirkelaget langt bedre rustet enn snittet av kjøpmenn som slet under en kostnadsdrivende ordresstruktur med så mange som 75 forskjellige leverandørforbindelser.

Samvirkelaget ble oppgradert til supermarked i 1964. Det var den største forretningen i sentrum inntil kjøpesenteret Stortorget ble etablert nede på Vaterland i 1996. Samvirkelaget fikk økende konkurranse av de nye kjedeforretningene som sprang opp fra 1970-tallet av. Bestyrerne bodde fram til 1972 i forretningsgården. Siden bodde de i egen bestyrerbolig på Prestegårdsfeltet sør for sentrum.

Litteratur

  • Bye, Snorre, «Rakkestad Samvirkelag. En saga blott etter 99 år og 11 måneder», Budstikken 2010, s. 114-17.
  • Lange, Even (red.), Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge, Pax 2006.