Ranheim Paper & Board
Ranheim Paper & Board er en treforedlingsbedrift i Strinda, Trondheim kommune, som ble etablert som Ranheim Cellulosefabrikk av Lauritz Jenssen d.y. 13. mars 1884. Fabrikken har hatt ulike navn, blant annet Ranheim Papirfabrikk og Peterson Ranheim.
I februar 1896 var det fortsatt små forhold ved fabrikken. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3–4 store og viktige utvidelser.
I 1897 begynte den første større utvidelsen. Da ble Vestre Ranheim gård kjøpt, og bedriftens tomt ble med det betydelig utvidet. Gårdens bygninger fulgte med. Året etter anla papirfabrikken Ranheim Teglverk i Ranheimsfjæra av Ranheim Papirfabrikk, i utgangspunktet med tanke på teglstein til egne fabrikkbygninger.
I 1902 kjøpte den svenske konsul Gustaf Oscar Örn bedriften, og nye moderniseringer fulgte.
I 1907 begynte den andre store utvidelsen. Da overtok Meraker Brug fabrikken og Axel H. Lundberg ble disponent. De kjøpte også Nedre Ranheim gård og fikk dermed strandrett. Da kunne de bygge et kaianlegg. Vikelva ble utbygd og kunne nå levere 1500 hestekrefter. Med det hadde de doblet produksjonskapasiteten.
I 1911 startet den tredje utvidelsen. Da ble Hansbakken kjøpt med tanke på å bygge arbeiderboliger. Gårdsbygningene ble brukt som kontor for funksjonærene. Samtidig kjøpte de Fjeldstuen et stykke opp i Vikelva. Med det kunne de bygge en dam og derved få sikrere tilgang til kraft. I 1911 produserte de 11 000 tonn cellulose og 9 000 tonn papir. Produksjonen var nå tredoblet. I 1912 kjøpte de et dampskip og flere lektere ved kaianlegget.
I 1915-17 utførte de noen gjennomgripende forandringer i sodaprosessen og varmeøkonomien.
For lokalsamfunnet betød utviklingen at godt over 100 av de 500 ansatte fikk egne privatboliger der både vann og lys var innlagt. Fabrikken eide selv mellom 40–50 boliger som de leide ut. Det var en av de største fabrikker nordafjells. Da Axel H. Lundberg gikk av i 1945, etter 28 år, hadde han sett en rivende utvikling både for bedriften og for lokalsamfunnet. Han ble beskrevet som den mest fremstående mann i trøndersk industri. Han la all sin arbeidskraft og energi i bedriften og med stort initiativ la han forholdene til rette for hurtig vekst på Ranheim, som gikk fra å være et ubetydelig sted til en bymessig bebygd forstad.
Kilder og litteratur
- Nettstedet til Ranheim Paper & Board, besøkt 31. juli 2023.
- Ranheim Papirfabrikk på WikiStrinda, besøkt 31. juli 2023.
- Søraa, Gerd. Ranheim papirfabrikk. Utg. Snøfugl. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.