Reiving

Reiving, også kalt svøping eller linde innebærer å pakke en baby fast inn i et teppe eller klede, slik at bare hodet stikker ut. Dette skal få babyen til å roe seg og det kan fungere om babyen er svært urolig.

Foto: Tegning av en reivet dokke med bånd og klær fra Setesdal. (Tegning av Ellen Iversen)

Reiving var vanlig i Norge i flere hundre år her i landet, men oppfattes nå som ganske kontroversielt.

Metode

Barnet ble først kledd i skjorte eller trøye og bleier og kanskje et mykt teppe. Så ble lindet surra ganske stramt rundt det hele, slik at barnet lå med hendene inn mot kroppen og med strake føtter. Nå oppfattes denne måten som ganske kontroversiell, men er visstnok praktisert den dag i dag i Russland, der spebarn fortsatt blir reivet, slik at de mest minner om små mumier der bare hodet stikker ut.

Reivingen, eller lindebandet som det også ble kalt, holdt bleier og klær på plass, det holdt barnet varmt, og dessuten var det en oppfatning om at barnet fikk en god kroppsholdning og unngikk å bli hjulbeint.

På 1920- og 1930-tallet ble det mer vanlig med en enklere form fort reiving, hvor hender og armer var frie og bare underkroppen ble bundet opp, gjerne med et strikket linde, som både var varmt og mer elastisk.

Kilder