Risa Vada
Risa Marie Halvardsdatter Vada (f. Magerøy) (født 10. juli 1885 i Ålvundeid, død 24. januar 1971 i Verran) var foreningskvinne, skribent og folkeminnesamler.
Slekt og familie
Risa var datter av lærer, klokker og gårdbruker Hallvard Magerøy som del av en søskenflokk på ni. I 1910 ble hun gift med småbruker og kommunekasserer Karl Johan Kaspersen Vada (f. 1883 i Malm i Verran). De bosatte seg sammen på Vadaneset i Malm i Verran og fikk ti barn, hvorav ni levde opp.
Liv og virke
Risa var tidlig engasjert i avholdssaken og reiste rundt som taler i Det Norske Totalavholdsselskap. Avholdssaken og misjonsarbeid ble hennes hjertesaker. I Malm ble hun aktiv i bygdas foreningsliv, blant annet som styremedlem i Malm sanitetsforening og medlem i Malm Husmorlag. Hun engasjerte seg også i målsaken. Aslaug Vaggen beskriver Vada slik i en nekrolog;
"Risa var ei ildsjæl som aldri var trøytt av å stride for det ho hadde kjært (...) Det som sermerkte Risa var at ho alltid sa si ærlege meining. Smisking og krokvegar låg ikkje for henne, og ho kunne vera kvass i eit ordskifte (...) I den store slekta var ho det samlande midtpunkt, og sakna blir ho av alle saman (...)".
Risas interesse og engasjement for samfunnsliv kom til uttrykk da hun ved høytidelige anledninger ble brukt som prolog-forfatter og dikter. Hun skrev også mye i avisene.[1][2][3]
I arkivet Norsk Folkeminnesamling finnes eventyret om "Hepping" nedtegnet av Risa Vada etter Marit Haugen i Ålvundeid.[4] Interessen for folkeminner må ha vært felles for flere i familien. Vadas brødre, Arne og Nils Magerøy, ga i 1943 ut Gamle visor og kvedor.[5]
Referanser
Det Norske Totalavholdsselskap