Rosshavsgata
Rosshavsgata i Sandefjord kommune er 334 meter lang og går i bue vestover fra Nedre Movei ved Nedre Åsenvei tilbake til Nedre Movei ved Ollebakken. Her er veien stengt for motorkjøretøyer.
Gata ble navnsatt i 1951 og har navn etter Rosshavet i Antarktis, der det sandefjordsbaserte selskapet A/S Rosshavet drev hvalfangst. Navnevedtak ble gjort i 1989. Rosshavet er oppkalt etter Sir James Clark Ross, som oppdaget denne delen av Antarktis i 1841.
Da Roald Amundsen kom hjem fra sin Sydpolsekspedisjon i 1912, kunne han fortelle om store hvalbestander i Antarktisområdene. Dette ble starten på et nytt kapittel i hvalfangstens historie, der flytende hvalkokerier tok over for de landbaserte hvalstasjonene. Samtidig ble nye metoder for foredling av hvalolje tatt i bruk. De første forsøkene med flytende hvalkokeri ble gjort i Rosshavet 1923–24 av hvalfangstpioneren C. A. Larsen. Larsen døde forøvrig av hjertesvikt her i Rosshavet i 1924.
A/S Rosshavet, Sandefjord, opprinnelig et hvalfangstselskap, ble stiftet i 1923 som det første for fangst i Rosshavet i Antarktis. I 1926 lå den norske hvalfangstbasen klar på Stewart Island, New Zealand. Gleden ble imidlertid ikke langvarig, for allerede i 1933 ble basen stengt på grunn av en sviktende hvalbestand. Det var ikke lenger lønnsomt å drive stasjonen.
Selskapet A/S Rosshavet hadde sin siste hvalfangstsesong 1964–65 og hadde da i alt fanget 42 161 hval og produsert over tre millioner fat (500 000 tonn) hvalolje.
- Nr. 33: Odberggården, er et flott sveitserhus med mye ekte 1800-talls snekkerglede. Huset eies av kommunen og tilhører Lunden senter for demensomsorg (Nedre Movei 16).
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
- Norsk Maritimt Museum: Hvalfangsttur på Rosshavet.
- Store norske leksikon: A/S Rosshavet.