lokalhistoriewiki.no

Rotlia (Stange gnr. 139/1)

Rotlia er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger helt nede ved Mjøsa, like sør for området Gjøvika. Nabogårder var blant annet Temmen, Vethammaren og Ramset.[1]

Rotlia
Rotlien i Sbb.JPG
Alt. navn: Roettlid (1604), Rotliidt (1616), Rotlien (1669), Rodtlien (1723)
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 139
Bnr: 1
Type: Gård

I en slektsbok[2] beskrives gården slik "Gården Rotlien ligger bare 123 m.o.h. litt nord for sognegrensa mot Tangen. Det er kjempebratt fra gården og ned til strandlinjen. Det er i den hellinga naturreservatet ligger. Det er oppdyrket i slakere partier, her og der har det vært eng og jorder. Rotlien er blant de eldste gårder med bebyggelse i Stange. Navnet kommer ganske enkelt av treror. Gården var sæter under gården Hemstad på 1600-tallet."

Gården beskrives videre slik: "Fiske har vært en bra attåtnæring til bruket. Fra gammelt av ble det sagt at ingen fisket så mye som i Rotlien mellom Stange og Minnesund. Sik og åbbor dominerte, men en del lake, harr og gjedde var det også. Fiske var en del av gardsdrifta. Det var matauk til eget bruk og salg i mange generasjoner."

Navnet

Gårdsnavnet uttales ró:`tlía. Navneforsker Oluf Rygh[3] skrev at Rotlien kom av rot som i trerot.

Eiere og brukere

I 1612-1626 var Simen oppsitter.

Oluf Hansen (ca. 1594-) eier. I odelsjordboken 1624 eide Oluf Rotlien med kvinne odel 6 skinn i Rotli. Kvinnen var sannsynligvis datteren til Simen.var trolig gift med Simens datter. Han eier og rådet bygdselen selv i årene ca. 1627-1670. Ved folketellingen 1664 var Ole Hansen (f. ca. 1594) eier. Ved matrikuleringen 1669 var skylden 1/2 hud, gården var ødegård og oppsitteren Oluf var eier og rådet bygdselen selv. Olufs barn var:

  1. Kjeld Rotlien (-før 1688), se neste bruker.
  2. Siri Olsdatter (-1673), gift med Svend Olufsen på Dillerud.
  3. Anne Olsdatter (-1673-), gift med Bernt Albretsen på Måsjø.

Fra ca. 1670 var Kjeld Olsen eier. Ved tinget 8.4.1673 stevnet Sjøne Hemstad Kjeld Rotli til fravikelse av Rotli, men Kjeld frikjennes. 1678/79 betalte Kjeld dette i tidende: 3 sett. bygg, 1 kvarter blandkorn. I jordeboken 1688 var Ole oppsitter og skylden var 1/2 hud. Eiere var Kjeld Rotliens arvinger.

Arne Eriksen[4] (ca. 1670-1733) var eier på starten av 1700-tallet. Gift første gang med Berte Eriksdatter (-1712), de fikk barna:

  1. Erik Arnesen f. o. 1707, neste eier.
  2. Anne Arnesdatter f. o. 1704, g .m. Lars Eriksen (1703-64) bosatt Slagsvold i Romedal.

Det var skifte etter Berte Eriksdtr. 26/4 1712, brutto 111, netto 92 rdr., her tatt med 6 skinn i Rotlien, takst 60 rdr.

Arne Eriksen, g. m. 2. Anne Hansdtr. (1678-1/11 1767). Barn:

  1. Berte Arnesdatter f. 1713.
  2. Johanne Arnesdatter f. 1715.
  3. Marte Arnesdatter f. 1717.
  4. Live Arnesdatter f. 1719. Trolig hun som ble gift på Sørholte.
  5. Sissel Arnesdatter dp. 18/2 1720, d. ung.

Det var skifte etter Arne Eriksen 17/10 1733, brutto 121, netto 22 rdr., her tatt med 3 skinn i Rotlien, takst 50 rdr.

Erik Arnesen[5] (ca. 1707-1736) tok over etter sin far. Den 6/4 1734 g. m. Inger Eriksdtr. Berg. Barnløse. Ved tinget 16/11 1734 forklarte Erik at hans avling 7. august ble ødelagt av en sterk haglskur.

Det var skifte etter Erik 28/4 1736, brutto 186, netto 94 rdr., her tatt med jord 5 skinn med bygsel i Rotlien. Takst 91 rdr. For arvingene Ole Østby. Inger ble gift igjen med Jens Engebretsen Jønsrud.

Lars Eriksen[6] (ca. 1703-1764) var Eriks svoger og overtok etter hans død. Den 19/7 1737 fikk Lars avkall fra Jens Engebretsen Jonsrud, og 5/1 1745 fra Live og Marte Arnesdøtre, hans kones halvsøstre. Gift med Anne Arnesdatter (ca. 1704-1769) og fikk barna:

  1. Kari Larsdatter dp. 13/10 1737.
  2. Erik Larsen, dp. 4/6 1741, begr. 27/12 1802 (eier fra 1762), g. m. Kari Olsdtr. (1736-28/5 1815).

Lars Eriksen eide i 1740-årene del i Svartnes.

Erik Larsen[7] (1741-1802) kjøpte gården ved skjøte fra faren sin den 31/3 1762. Erik ble gift 1768 med Kari Olsdatter (1736-1815). Erik og Kari hadde barna:

  1. Marte Eriksdatter dp. 9/12 1770, begr. 26/5 1795.
  2. Lars Eriksen, dp. 28/3 1773, d. 2/2 1868, 11/10 1798 g. m. Sidsel Olsdatter (1777-1844) fra Refsal .
  3. Anne Eriksdatter dp. 15/10 1775.
  4. Oliv Eriksdatter dp. 19/3 1780, i 1803 i Fredrikstad.

Det var skifte etter Erik 20/1 1803, brutto 899, netto 766 rdr. Ved skifte etter Erik møtte for Anne og Oliv deres slektning Gulbrand Pedersen Sæhlie, Vang.

Lars Eriksen[8] (1773-1844) kjøpte gården ved skjøte fra sin far den 28/1 1801 for 599 rdr. d .c. og føderåd til foreldrene. Han var gift 1798 med Sidsel Olsdatter (1777-1844) fra Refsal .

Lars og Sidsel hadde barna:

  1. Even Larsen f. 1798, d. s. å.
  2. Kari Larsdatter dp. 9/2 1800, g. m. Peder Olsen, Odal.
  3. Ole Larsen (1802-1813).
  4. Even Larsen dp. 18/9 1803, neste eier.
  5. Margrete Larsdatter dp. 8/9 1805, d. 16/8 1831.
  6. Marte Larsdatter dp. 1/2 1807, 1850 g. m. Ole Pedersen Frisholm, f. 1802.
  7. Ole Larsen f. 14/7 1815, d. i Søstuen 16/1 1844.
  8. Anders Larsen f. 1821.

Mikkel Olsen var gårdbruker på Rotlia ihvertfall fra 1824-1829. Han var soldat og ble i 1816 gift med Oliv Svendsdatter på Østre Hammerstad. Han var tidligere husmann og siden "Lodtbruger" på Vestre Hammerstad før de i 1824 var gårdbrukere på Rotlia. De hadde barna:

  1. Svend Mikkelsen (1816-), født på Hammerstadeie
  2. Kjersti Mikkelsdatter (1818-), født på Beverstadeie
  3. Ole Mikkelsen (1821-), født på Vestre Hammerstad
  4. Kristen Mikkelsen (1824-), født på Rotlia
  5. Mari Mikkelsdatter (1829-), født på Rotlia

Even Larsen (1803-1875) kjøpte gården fra sin far den 18/12 1835 for 400 spd. Rotliens skyld i 1835 var 5 dlr. 64 skill. Den 12/4 1832 g. m. Pernille Pedersdtr., ytre Østby (1802-3/7 1890). Barn:

  1. Lars Evensen f. 13/1 1833, g. m. Johanne Evensdtr. Ovren, Toten.
  2. Peder Evensen f. 5/4 1837, baker Hamar (baker Lie), g. m. Antonette Lund, ø. Toten. Deres sønn er bokhandler Emil Lie, Hamar.
  3. Sidsel Evensdatter f. 12/8 1841, d. 1908, 10/4 1862 g. m. Engebret Olsen Vethammer (1835-1905).

Lars Evensen, f. 13/1 1833, g. m. Johanne Evensdatter. Barn:

  1. Engebret Larsen f. 13/1 1855.
  2. Edvard Larsen f. 30/3 1860.
  3. Dina Larsen f. 13/2 1864 i Søstuen.
  4. Peder Larsen
  5. Pauline Larsen g. m. Steffenrud, Toten.
  6. Julie Larsen
  7. Albert Larsen
  8. Laura Atlanta Larsen (født på Atlanteren).

Lars Evensen med familie reiste til Amerika i slutten av 1860-årene.

Engebret Olsen Vethammer var Evens svigersønn og ble eier før 1866 og til etter 1886.

Even Engebretsen, sønnen til Engebret, overtok Rotlien, men solgte i 1908 til utenbygdsboende.

Pauline Vethammer, datter til Engebret, var eier fra 1910.

Arne Dillerud (1908-) var Paulines søstersønn og ble eier fra 1930. I 1931 g. m. Bertha Olsdtr. Kongsparten, f. 1/2 1910. Barn:

  1. Anders Arnesen f. 2/4 1931.
  2. Olaf Arnesen f. 17/8 1932.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Se oversikt over husmannsfolkene under Rotlieneie (Stange gnr. 139)

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Østmarken. 29/7 1814 ga Lars Eriksen skjøte til Kristofer Dyresen Dælin på et jord- og skogstykke for 750 rdr. d. c. Dette er antagelig Østmarken. I 1886 eies Østmarken av Ole Olsen Sjølie (mk. 1,22). I 1890 ble den solgt til Engebret Vethammer. Neste eier ble Pauline Vethammer.

Søstuen. Rotliens skyld i 1835 var 5 dlr. 64 skill. 7/11 1835 ble Søstuen frasolgt med skyld 1 dlr. 117 1/7 skill., igjen på Rotlien 3 dlr. 66 6/7 skill.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[9][10] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ "Verden er blitt til av historier om mennesker". Utg. Inger Maren Gjerlaug. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  4. ↑ Arne Eriksen (ca. 1670-1733) i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Erik Arnesen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Lars Eriksen i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Erik Larsen i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Lars Eriksen (1773-1844) i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Rotlia (Stange gnr. 139/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rotlia_(Stange_gnr._139/1)&oldid=1900470»