Sachsen
Sachsen er idag en delstat (Bundesland) i Tyskland (siden oktober 1990), Sachsen grenser til Böhmen i Tsjekkia og delstaten Bayern i sør, til delstaten Thüringen i vest, til delstatene Sachsen-Anhalt og Brandenburg i nord og Polen i øst. Sachsen har et areal på 18 449 km² og 4 085 000 innbyggere (2015), som gir en befolkningstetthet på 221 innbyggere per km². Hovedstaden er Dresden. Andre store byer i Sachsen er Leipzig, Zwickau og Chemnitz.
Sachsen er også kalt Kur-Sachsen etter Kurfyrstedømmet Sachsen (tysk: Kurfürstentum Sachsen), også kalt hertugdømmet Øvre Sachsen. Dette var et kurfyrstedømme som eksisterte innenfor Det tysk-romerske rike fra 1356 til 1806. Det hadde sin opprinnelse i hertugdømmet Sachsen-Wittenberg og Markgrevskapet Meißen og ble i 1806 erstattet av kongeriket Sachsen.
De rike malmforekostene av sølv, bly, kobber, tinn, nikkel, kobolt og jern i Erzgebirge (tysk: «Malmfjellet»), som er fjellområdet som danner grense mellom Sachsen og Böhmen i Tsjekkia, har allerede fra 1100-tallet og langt opp på 1800-tallet vært en grunnpilar i Sachsens næringsliv.
De store forekomstene og den lange driftsperioden, som hadde sitt høydepunkt på 1400-tallet, gjorde at Norge hentet mye bergverksekspertise fra Sachsen da de norske bergverksressursene ble utviklet fra 1500/1600-tallet og framover. Både Fossum Verk i Gjerpen fra 1539, Bærums Verk med Paul Smelter fra 1610, etter hvert også Modum Blaafarveværk fra 1770-årene ble startet opp med fagfolk fra Sachsen. Også Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk benyttet seg av fagfolk herfra. Flere av disse har blitt opphav til slekter i Norge.
Også det kristne samfunnet Herrnhutere, som kom til Norge i 1737 hadde sin opprinnelse i Sachsen.
En rekke nordmenn med utdanning fra Tyskland har denne fra Technische Hochschule Dresden, men også fra universitet i Leipzig og ingeniørutdanning fra Hochschule Mittwedia.
Norske slekter med opphav i Sachsen
- Barth, eldste stamfar i Norge er bergmannen Georg Barth. Hans sønn Daniel Barth (1607–1656) var overbergmester på Kongsberg.
- Brodtkorb, eldstre stamfar i Norge er myntskriver på Akershus, senere toller i Fredrikstad, Tobias Brodtkorb (d. 1676), som kom hit i 1643.
- Gleditsch, eldste stamfar i Norge er premierløytnant Carl August Ludvig von Gleditsch (1759–1810), som kom hit i 1790.
- Keilhau, eldste stamfar i Norge er generaladjutant og oberst Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834).
- Preus, eldste dokumenterte stamfar i Norge er veier og måler Abraham Hans Preus (omkr. 1691–1765).
- Prydz, stamfar i Norge er sogneprest Niels Eriksen Prydz (død 1618). Navnet stammer sannsynligvis fra Priesa nordvest for Dresden eller Priester nord for Leipzig.
- Richter, stamfar i Norge er bergembetsmann Christian Boghart Richter (f. 1620).
- Schirmer, stamfar i Norge er arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814–1887) fra Leipzig.