Samtale:Anders Eriksson Lysgaard

Det er interessant at man bruker et "portrett" som antakelig er laget mer enn et halvt århundre etter Anders sin død, og som på Digitalt Museum sies å være malt etter "silhuett". Hvis silhuetten er den eneste man har basert det på må vel dette kalles useriøst og burde fjernes.--Geir Thorud (Gthorud) (diskusjon) 27. jan 2014 kl. 03:37 (CET)

Uansett opphav er dette det offisielle portrettet som ble bestilt og hengt opp i Eidsvollsbygningen. Det er ikke dumt å få det med i bildeteksten at det ikke er et ekte portrett, men et idealisert et, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være useriøst å bruke det offisielle portrettet. Chris Nyborg (diskusjon) 27. jan 2014 kl. 08:01 (CET)

For meg blir ikke dette mer seriøst om bildet er offisielt, det gjør egentlig saken enda verre. Bildet publiseres mange steder som om det var et ekte portrett. Jeg har spurt Eidsvoll 1814 flere ganger om dette er noe mer en fri fantasi innenfor en silhuett, men har ikke fått svar. Jeg tolker det som at det er fri fantasi - og det blir da etter min mening en tvilsom form for historieskriving, bildet burde rett og slett ikke publiseres. Bildet har vært publisert i 1913 og muligens tidligere. I Biri bygdebok - Lysgaard bodde i Biri - har man vært såpass edruelig at man bare har gjengitt silhuetten. Det hadde muligens vært en riktig løsning her også - men jeg kjenner ikke historien bak silhuetten. (skrevet av diskusjon) 27. jan 2014)

Da kan jeg skanne silhuetten, som sikkert er en helt vanlig silhuett av den typen de som var velstående, men ikke rike nok til å få portrettet sitt malt, fikk seg på den tida. Jeg mener nok at portrettet da bør legges i mindre versjon i et galleri nederst på sida, slik at nettopp denne problemstillinga rundt det kan forklares, noe slikt som «Det finnes ikke noe autentisk portrett, men dette er et som ble laget omkring 30 år etter hans død på grunnlag av silohuetten». At vi ikke har et autentisk portrett, men at det likevel finnes et offisielt et, er etter min mening en interessant opplysning som ikke kommer fram andre steder. Chris Nyborg (diskusjon) 27. jan 2014 kl. 18:08 (CET)

Det viser seg at jeg har oversett en innkommende e-post fra konservator Solveig Therese Dahl ved Eidsvoll 1814 - som så ut som spam. Hun skriver 3 jan 2014:

Tusen takk for kommentaren. Portrettet er malt lenge etter Lysgårds levetid, og uten at det fantes andre portretter av han som forbilde. Det er kun silhuetten som ble brukt som grunnlag.

Generelt kan jeg si at Ragna Hennig-Larsen som malte dette bildet og flere andre, var en hobbymaler som påtok seg å male portretter av eidsvollsmenn for å komplettere samlingen i Eidsvollsbygningen. Portrettene ble malt i perioden ca. 1900-1910, og det var eidsvollsmenn som det ikke fantes andre portretter av som ble malt. Som grunnlag for sine portretter brukte hun silhuetter og beskrivelser, og til dels også Oscar Wergelands skisser til det store maleriet "Eidsvold 1814" fra 1885. Oscar Wergeland hadde valgt å male noen av eidsvollsmennene som det ikke fantes portretter av, men han valgte da å legge disse personene i bakgrunnen og kun antyde ansiktene siden han ikke hadde bilder å gå ut fra. (I ett tilfelle, Ertzgaard, hadde han et fotografi av sønnene som grunnlag. De skulle etter sigende være svært lik sin far, og man ser også på bildet at de har stor søskenlikhet. Men i maleriet valgte han likevel kun å antyde Ertzgaard uten tydelige ansiktstrekk.)

Spørsmålet du stiller er relevant, og portrettet er laget med et ganske stort innslag av malerens tolkning av personens utseendet ut fra et litt magert kildegrunnlag.

Det hører også med til historien at Ragna Hennig-Larsens portretter hang i Eidsvollsbygningen bare en kort stund - de ble først og fremst kritisert for dårlig kunstnerisk kvalitet. Men det svake grunnlaget for portretteringen har vel neppe vært med på å gjøre kritikerne mildere stemt. Bildene ble derfor satt på magasin, men de skal nå stilles ut i besøkssenteret Wergelands Hus sammen med de andre eidsvollsmannsportrettene.

--- så langt Dahl.

Det Chris skriver synes jeg virker som en meget ryddig håndtering. Silhuetten er gjengitt side 203 i Biri-Snertingdal bygdebok. bind 2 - ligger på nb.no http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070206131 På Eidsvoldsmennenes etterkommere http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I49932&tree=Eidsvollsmenn ligger et pdf dokument der en annen silhuett er gjengitt - den stemmer dårlig med maleriet - men når bildet gjengis sammen med silhuetten virker ikke dette seriøst. Denne problematikken gjelder også 3-4 andre bilder som Hennig-Larsen har malt, som jeg skal komme tilbake til.--Geir Thorud (Gthorud) (diskusjon) 27. jan 2014 kl. 20:33 (CET)

Begynn en diskusjon om siden «Anders Eriksson Lysgaard»

Diskusjonssider er der man diskuterer hvordan innholdet på lokalhistoriewiki.no kan bli så bra som mulig. Du kan bruke denne siden for å begynne en diskusjon med andre om hvordan Anders Eriksson Lysgaard kan forbedres.

Start en diskusjon