Skolekommune

Skolekommune var tidligere navnet på en særkommune med ansvar for saker som angikk skolevesenet i et distrikt. Et skoledistrikt kunne være av forskjellig omfang. Før 1837 synes regelen å ha vært at sognet utgjorde egen skolekommune, men skolekommunen kunne også omfatte ett eller til og med flere prestegjeld. Formannskapsloven for landet brøt ikke tydelig med dette. Loven slo fast at et sogn fortsatt kunne ha egen skolekommisjon og dermed utgjøre en skolekommune. Ordningene med felles skolekommune for flere formannskapsdistrikter fortsatte også. Skoleloven av 1860 representerte imidlertid et brudd, i det minste på det normative plan. Loven slo fast at regelen skulle være at hvert formannskapsdistrikt utgjorde en skolekommune. Men loven overlot til kommunestyrene eller sognestyrene å gjennomføre dette i praksis gjennom endringsvedtak. Resultatet var at mangfoldet av ordninger i stor grad ble videreført. Den neste store revisjonen av folkeskolelovgivningen – folkeskolelovene av 1889 – representerte nærmest en bekreftelse på dette. Folkeskoleloven for landet åpnet for at et skoledistrikt kunne omfatte flere herreder. Loven slo dessuten fast at et herred kunne deles i flere skoledistrikter, noe som i regelen skulle gjøres sognevis. Det saksfeltet skoleloven tilla herredsstyret, skulle i så fall overføres til sognestyret. Sognekommunen skulle også overta utgiftene til skolevesenet. Ordningen med skolekommuner fortsatte langt inn på 1900-tallet og ble først avskaffet ved lov om sognekommuner i 1950.

Litteratur

Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Universitetsforlaget 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.