Skrifthistorie

Skrift representerer i grunnen en lyd – altså en visuell kode for talespråk. Alfabetet er hovedelementet i all skriftlig kommunikasjon, og stammer fra grekere og fønikere, mens romerne utformet bokstavene slik vi kjenner dem i dag. Men visuell kommunikasjon kan føres tilbake til 3000 år f. Kr. i form av såkalte piktogrammer, altså bilder som forteller et bestemt budskap. Og sannelig har disse fått en renessanse i vår moderne tid, hvor de får større og større utbredelse etter hvert som jordas befolkning får mer og mer bruk for å forstå hverandre. Hvordan skulle vi f. eks. forstått vegskilt i ulike land hvis de ikke var utformet som piktogrammer?

Illustrasjonen viser sammenhengen mellom historisk skriftutvikling hieroglyfer, sinaiskrift, hebraisk, gresk til romersk skriftsnitt som vi kjenner bokstavene i dag.

Opp gjennom tidene har vi hatt ulike typer av bildeskrifter. Hieroglyfene som kan spores flere tusen år tilbake, var i bruk ennå i det fjerde århundret, og er historiens lengstvarende skriftsystem. Typografien er et kreativt og estetisk fag og dermed knyttet til en forhistorie som angår dagens fagutøvere. Skriften, som er typografiens grunnleggende verktøy, har hatt en formmessig utvikling som er blitt påvirket av skiftende stilarter og teknologier. Skriftene er alltid tegnet, og skrifttegneren har som regel oppkalt skriften etter seg selv. Håndskrift er skapt spontant av anonyme personer, mens trykkskriftens utvikling har hatt en kommersiell tanke bak. I motsetning til håndskriftens historie kan trykkskriften tilbakeføres til en opphavsperson. Det var Gutenberg som skapte den første trykkskriften, en variant av datidens gotiske håndskrift. Med visse modifikasjoner ble denne skrifttypen brukt til langt opp på 1900-tallet. I mange aviser var den f. eks. brukt på alt redaksjonelt stoff frem til 1917.

De vanligste skriftypene

I Norge inndeles de ulike skrifter i seks hovedgrupper. Men innen hver gruppe finnes det et utall av varianter og overgangsformer. Det ligger store assosiasjonsmessige forskjeller i de ulike hovedgruppene. God typografi forutsetter riktig valg av skrifter, og på en vanlig pc finnes det et stort antall skrifter (fonter). Mange av disse er så outrerte at det vil falle en norsk typograf tungt for brystet å bruke dem. Men i dagens fagterminologi har disse betegnelsene lett for å falle bort, da typografene skal kommunisere med kunder som har de samme skriftene på sine datamaskiner, og da er det mest praktisk å bruke punktstørrelsen som betegnelse.

• Gammelantikva karakteriseres ved moderat kontrast mellom grunnstrek og hårstrek.
• Nyantikva karakteriseres med kraftig kontrast mellom grunnstrek og hårstrek.
• Egyptienne karakteriseres med kraftige seriffer i samme tykkelse som bokstavene.
• Groteske skrifter karakteriseres med at alle streker i bokstavene er like tykke og at de ikke har seriffer.
• Gotiske skrifter karakteriseres med den mer eller mindre brukne formen, det vil si at pennen under skrivingen skifter retning i markerte vinkler og ikke i runde sirkler.
• Skriveskrifter er imiterte håndskrifter, men hvor bokstavene ikke henger sammen i hverandre.

Kilder

Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad – i medierevolusjonens tidsalder. Harstad 2007.