Slittungene

Slittungene var en opprørsflokk i borgerkrigstida. Den dukket opp i 1217, etter at baglerne og birkebeinerne hadde sluttet fred, og ble ledet av Bene Skinnkniv som hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson. Han het egentlig Benedikt, og var prest.

I samtiden ble de omtalt som røvere og ransmenn, og det er grunn til å tro at det dreier seg om eiendomsløse som prøvde å skaffe seg et bedre liv. I 1219 gikk tidligere baglere og birkebeinere sammen og slo flokken. De gjenværende slittungene gikk inn i en annen flokk, ribbungene.

Kilder

• Slittunger i Store norske leksikon