Snartemofunnene
Snartemofunnene er betegnelsen på en gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i Hægebostad i Vest-Agder. Funnene tilhører folkevandringstiden. De framkom i tre omganger; i 1847, 1878 og 1933 i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. Funnstedene er også senere arkeologisk undersøkt.
Funnene er blant de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden, med blant annet rester av praktfulle drakter og edelmetallbeslåtte sverd, samt glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk, og våpen.
Mest kjent av gjenstandene i funnene er trolig det såkalte Snartemosverdet, funnet i 1933, som sannsynligvis var satt sammen av deler av forskjellig alder og opprinnelse. Det var brukket i tre deler da det ble funnet, men var komplett. Under andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakten å få tak i sverdet, men det var bortgjemt sammen med andre spesielt verdifulle nasjonale klenodier i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på Fagernes. I 1943 mottok Vidkun Quisling en kopi av sverdet, på ettårsdagen for Statsakten på Akershus.
Snartemofunnene betegnes gjerne som et nøkkelfunn når det gjelder å forstå bevæpning og stilhistorie omkring år 500. Gjenstandene befinner seg ved Oldsaksamlingen/Historisk museum, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.