Skribenter
87 027
redigeringer
Linje 99: | Linje 99: | ||
{{Utdypende artikkel|Den norske kirke under andre verdenskrig|Kirkekampen}} | {{Utdypende artikkel|Den norske kirke under andre verdenskrig|Kirkekampen}} | ||
[[Kristent Samråd]] ble stiftet allerede 25. oktober 1940 som et samlende organ for kirkelig motstand mot trusler om myndighetens inngripen og ensretting av de ulike kirkelige miljøene i Norge. Dette skjedde offentlig på et folkemøte i [[Calmeyergatens Misjonshus]]. Slik medførte den tyske okkupasjonen og [[Nasjonal Samling|NS]]-styret, gjennom [[De kommissariske statsråder|de kommissariske statsrådene]] at de ulike kirkelige miljøene ble umiddelbart samlet etter å ha vært i en opprivende teologisk strid, kjent som [[kirkestriden i mellomkrigstida|kirkestriden]] siden rundt 1920. | [[Kristent Samråd]] ble stiftet allerede 25. oktober 1940 som et samlende organ for kirkelig motstand mot trusler om myndighetens inngripen og ensretting av de ulike kirkelige miljøene i Norge. Dette skjedde offentlig på et folkemøte i [[Calmeyergatens Misjonshus]]. Slik medførte den tyske okkupasjonen og [[Nasjonal Samling|NS]]-styret, gjennom [[De kommissariske statsråder|de kommissariske statsrådene]] at de ulike kirkelige miljøene ble umiddelbart samlet etter å ha vært i en opprivende teologisk strid, kjent som [[kirkestriden i mellomkrigstida|kirkestriden]] siden rundt 1920. | ||
NS svarte på motstanden med å danne [[Kristen Samling]] i oktober 1940 for å ivareta kristne tilknyttet Nasjonal Samling og som følte en isfront i sine lokale menigheter. | |||
Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av handelsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]]. | Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av handelsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]]. |