Svart-ola i Østfold


Svart-ola er spontan, sjelden hybridtakson med nordvestlig utbredelse i Østfold.

Svart-ola
Asplenium ×alternifolium Wulfen (syn. A. septentrionale x trichomanes)
Småburknefamilien
Svartola BH.JPG
Strandberg, Kjellandsvik på Jeløya. 2.5.2018
Kart og graf oppdatert: 2.9.2022
Asplenium ×alternifolium.png
15 av 228 5x5 km-ruter
Asplenium ×alternifolium 1.png
15 av 4680 km-ruter
13 av 445013 0,1 km-ruter
Først funnet: 1863
Sist funnet: 2022

Hyppighet og utbredelse

Svart-ola er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen art med nordvestlig utbredelse i Østfold[1][2].

Økologi

Svart-ola er som sine foreldrearter olavsskjegg og svartburkne knyttet til bergvegger, men ikke de aller sureste bergartene.

Oppdagelseshistorikk

Svart-ola ble først samlet 22. juni 1863 av Ludvig Sylow i Fredrikshald (=Halden), Bratøen[3]. Første litteraturangivelse ukjent.

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

I Østfold har vi lite data til å vurdere utviklingen av den etter 1950. I Bohuslän antydes tilbakegang mellom tidsrommet 1940-50-tallet og etter 2000[4].

Forvaltningsstatus

Svart-ola er ikke vurdert for rødlista nasjonalt. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert.

Kommentarer

Hybridtaksa er ikke synonymisert i Artsdatabankens artsnavnebase. Det betyr at dersom det i GBIF blir presentert som Asplenium septentrionale x trichomanes så vil dette bli presentert i Artskart som Asplenium septentrionale, olavsskjegg.

Kilder og litteratur

  1. Artsdatabanken. Svart-ola i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
  2. Østfold botaniske forening. Svart-ola i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  3. Sylow, Ludvig 22.6.1863. Herbarieark digitalt på GBIF.
  4. Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.

Eksterne lenker