Svegrenda

Svegrenda ligger på Moen i Klæbu kommune. Grenda strekker seg fra Fylkesveien mellom Moen og Tanem, og inn mot Vassfjell skisenter. Veien er stengt med bom, like ved Skisenteret for å hindre gjennomkjøring i grenda. Dette er ei grend som kan vise til en lang historie, både når det gjelder bosetting og veitrafikk. Buråsen kalles en ås som ligger til venstre på veien, like ved bruket Burås. Det er flere boliger bygd i perioden 1970 og frem til 2010 langs med veien. De er bebodd av folk som er født og oppvokst på Moen. De andre brukene er Storsve og Svehaugen, som ligger lengre fra Fylkesveien. Noen andre boplasser lå tidligere i Svegrenda, men er i 2013 gått tilbake til naturen. De finnes på et kart som Klæbu historielag har laget over boplasser i området. Mange som bodde her var skogsarbeidere og sagbruksarbeidere, både på Moen sag og Hyttfossen sagbruk. Folkets hus i Moadalen ligger ikke langt fra Svegrenda. I grenda har flere kjente personer i Klæbu bodd, nevner Ole Svån og Svemannen.

Det som i 2013 kalles for Kisveien gikk igjennom grenda, tok av og ned til Litjelva og krysset den. På den veien ble kobberkis fraktet til smeltehytta på Hyttfossen. Denne gamle ferdselsåren var også en del av veien mellom Klæbu og sørover mot Gauldalen. Sannsynlig brukt av både vikinger og pilegrimmer i sin tid. Noen lengre opp i Litjelva for denne krysningen av elva lå Moen sag. Nå i 2013 er det bare noen få spor igjen i naturen som forteller hvor denne saga kan ha stått.

Enkelte har ment at navnet Sve- kommer av at de første plassene for å dyrke jorda tok til her, og at det var svidjebruk. Der skogen ble svidd av, og at de så dyrket jorda noen år, før de flyttet til en ny plass. Våren kommer tidlig til dette området, som også har lettdrevet jord. Dette henger sammen med at Nidelva i sin tid la igjen sand og grus i dette området, da den hadde sitt andre elveløp forbi denne plassen. Synlige spor etter istiden finnes fortsatt i området iform av eskere og elveløp.

Arkeologiske spor er det stor sannsynlighet for å finne i dette området.

I den nye Klæbuboka er det skrevet dette om Svegrenda: " Det var en stor grend av husmannsplasser som lå her i gammel tid. Fem tilhørte Tulluan og to Moen. Grensemerket mellom de to gårdene delte grenda i to, en mindre part hørte Moen til. Veien gjennom grenda fulgte grensemerket mellom gårdene, og møttes ved Kisvegen fra Skjøla like ved. Grenda lå uvanlig fint til med mye sørvendt jord, gode beitestrøk og rikelig med vedskog. I eldgammel tid må en regne med at det var her heimsetra til oldtidsgården Tulluan lå. Helt frem til midten av 1890 tallet hadde Tulluan nordre sommerfjøs her, for å spare budskapen den lange veien hjem morgen og kveld. Denne praksisen ble brukt både vår og høst. Midtsommers brukte de storvollen oppe under Vassfjellet. Da bekkesagene kom i bruk først på 1600-tallet ble heimsetra flyttet opp til Lillevollen (Litjvollen), og Storsve ble husmannsplass. De første kjente husmenn og sønnene deres fra Storsve var sagmestre og sagdrenger snart ved Hyttens saug, ved de to Mosagene, eller ved Tullussaga nedenfor Lillevollen."

Kilder

• Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.