Synne Corell

Synne Corell (født 31. juli 1973) er historiker, og arbeider i en forskerstilling ved HL-senteret i Oslo. Hennes viktigste arbeidsfelt er holocaust i Norge.

Hun er datter av visesanger, komponist og forfatter Jon Arne Corell og Torild Taraldsen.[1]

Corell fullførte en ph.d. i historie ved Universitetet i Oslo i 2010. Året etter kom hennes første bok, Krigens ettertid : okkupasjonshistorien i norske historiebøker. Her tok hun for seg den kanoniske fortellingen om Norge under andre verdenskrig, og da særlig Sverre Steens Norges krig (1947–1950), Magne Skodvins Norge i krig (1984–1987) og Norsk Krigsleksikon 1940–1945 (1995). Gjennom et kritisk blikk på disse verkene, og annet som er skrevet om krigen, identifiserte hun hvilke deler som hører med til den «patriotiske minnekultur» som preger norsk krigshistorie, og hvilke deler som tones ned eller utelates. Spesielt tydelig ble det at jødenes skjebne og kommunistenes innsats begge ble nedtona og sett nærmest som sidefortellinger.

I boka Likvidasjonen : historien om holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom fra 2021 bidro hun til å korrigere noe av denne skjevheten. Mens verker som Bjarte Brulands Holocaust i Norge fra 2017, og de mange bøkene fra Kristian Ottosen for å nevne noen, også har bidratt til å fortelle historien om holocaust i Norge, tok Corell tak i sider ved dette som sjelden har blitt dypere analysert. Hun påviste blant annet tydelig at historien om holocaust ikke begynte med arrestasjonene, men med registrering og inndragning av jødisk eiendom. Den økonomiske likvidasjonen kom med andre ord før den fysiske tilintetgjørelsen. Dette begynte allerede våren 1940 med inndragning av radioapparater fra jødiske familier, lenge før ikke-jøder måtte levere inn sine apparater. En systematisk diskriminering av jøder, og dermed også en systematisk nedvurdering av deres menneskeverd, var altså tilstedeværende lenge før arrestasjonene i 1942 og den påfølgende menneskelige katastrofen. Hun viser i boka også at holocaust i stor grad ble utført av norske byråkrater og politikere. Blant annet trekkes Ragnvald Lassen i Indredepartementet fram som en norsk parallell til Adolf Eichmann, byråkraten som ved hjelp av sin skrivemaskin og sine stempler bidro til at forbrytelsen foregikk så effektivt som mulig.

Corell har tidligere arbeidet på Institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO, og hun var der blant annet prosjektleder for Norgeshistorie på nett.

Referanser

  1. Notis om fødsel i Dagbladet 1973.08.02. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder