Tanum kirke (Bærum)

Tanum kirke i Tanumveien 133 i Bærum er soknekirke for Tanum menighet. Den er en hvitkalket steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet med rektangulær grunnplan, takrytter med spir fra 1625 og våpenhus i tre. Legenden forteller at Tanum kirke egentlig skulle ligge et annet sted, men en natt ble bygningsmaterialene flyttet til det nåværende stedet. En dendrokronologisk undersøkelse fra 1995 av årringene på to stokker som er funnet over koret i kirken, viser at trærne var felt i 1125–26. Tanum kirke kunne derfor trygt feire sitt 850-årsjubileum i 1996.

Tanum kirke
Tanum kirke fra nord. Foto: Chris Nyborg
Sted:	Tanumveien 133
Byggeår:	1100-tallet
Endringer:	Restaurert 1902 og 1950
Via til:	Jomfru Maria
Kirkegård:	Tanum kirkegård
Kirkesamfunn:	Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke
Bispedømme:	Oslo
Prosti:	Bærum
Prestegjeld:	Tanum
Fellesråd:	Bærum
Sokn:	Tanum
Periode:	Romansk
Teknikk:	Mur
Materiale:	Stein
Takrytter:	1625
Døpefont:	1724
Altertavle:	1663
Sitteplasser:	250

Kirken ble forlenget med åtte meter mot vest i 1720-årene, da Bærums Verk hadde økt virksomheten og fikk et større antall ansatte. Nå har kirken 250 sitteplasser. Etter reformasjonen ble Tanum anneks under hovedsognet Asker. Et gravkammer med sakristi over ble reist for familien Krefting på korets nordside i 1674, og vest for dette føyde samme familie til et nytt gravkapell – et mausoleum – i 1713. På veggen til mausoleet finner man teksten «HKAW ANNO 1713», altså initialene til Herman Krefting og Anna Vogt. På veggen til det eldre gravkammer står i dag tallene «167», mens 4-tallet forsvant da mausoleet ble bygd. I 1663 fikk kirken ny altertavle. Døpefonten ble forært av «Madame Sal. Henric Kreftings» i 1724. Prekestolen med akantusdekor har en medaljong på midten med initialene HKAV (Herman Krefting – Anna Vogt).

I 1850 ble Bærum kommune eier av kirken. Da Bryn kirke ble tatt i bruk i 1861, ble Tanum liggende ubrukt, men brannen i Asker kirke i 1878 gjorde det nødvendig å bruke kirken som interimskirke i ett år. Det kom også forslag om å rive kirken.

Tanum kirke er kjent for sitt fint bevarte interiør, bl.a. fra Harriet Backers malerier Barnedåp i Tanum kirke, Sjelesorg og Inngangskoner (alle fra 1892). Interiøret ble istandsatt og restaurert i 1902 etter forslag av arkitektene Karl Güettler, Nils Reiersen og Einar Oscar Schou. Ved en ny restaurering i 1950 ble kirkens gamle himling frilagt og kirken fikk lysere farger, etter forslag av arkitekt Arnstein Arneberg. Nå kom det også elektrisk lys. Varmeanlegg var kommet i 1936. Det nåværende orgelet er bygd av orgelbygger Peter Albrechtsen, som også bygde Asker kirkes første orgel. I 1861 ble orgelet flyttet til Bryn, men i 1901 returnert til Tanum.

I kirken finnes et krusifiks, antakelig fra annen halvdel av 1100-tallet. Rundt 1960 ble dette hentet frem fra glemselen og plassert over korbuen. En madonnafigur med barnet på venstre kne, antakelig fra 1200-tallet, er sterkt skadet, men satt opp i sakristiets alter. Tanum har to kirkeklokker, den ene fra 1200-tallet. Den andre fra 1700-tallet har innskriften «Gloria in exelsis Deo. Knud Boesen, Generalauditeur har ladet mig omstøbe til Tanum Menighed ved Henrich Tessin, Kiøbenhaun 1737».

Galleri

• 

  Kirken er kjent for sitt vakre interiør, med flere gjenstander fra 1600- og 1700-tallet.

  Foto: Karl Braanaas (2008).
• 

  Eldre bilde av kirken, ukjent år.

  Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
• 

  Familien Kreftings gravkammer fra 1674. Bare tallene «167» er synlige, 4-tallet forsvant i senere påbygging.

  Foto: Chris Nyborg (2016).
• 

  Takrytteren og gravkapellet fra 1713.

  Foto: Siri Johannessen (2016).
• 

  Under takskjegget står «HKAW ANNO 1713».

  Foto: Siri Johannessen (2016).
• 

  Inngangen til gravkapellet fra 1713 sett fra nordvest.

  Foto: Siri Johannessen (2016).
• 

  Kirken fra nordvest.

  Foto: Siri Johannessen (2016).
• 

  Kirken fra sydøst.

  Foto: Siri Johannessen (2016).
• 

  Kirkens våpenhus.

  Foto: Siri Johannessen (2016).
• 

  Kirken fra nordøst.

  Foto: Siri Johannessen (2016).
• 

  Interiøret.

  Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
• 

  Lille Tonay f. Heknebys gravminne.

  Foto: Siri Johannessen (2016).