Temse (Grimstad)
Temse er et vann i Grimstad kommune. Det ligger sentralt i den gamle Fjære-bygda.
Norges folk og land 9 - Nedenes Amt 1904:
"I Fjære herred, omtrent en mil søndenfor Arendal, ligger Temsevatn, der gjennem Temsebækken har afløb til Nidelven. Den falder ud ved den saakaldte Kvikshaugevje mellem Strubrofoss og Kalvehagfossen.
Temsevatn er lidet, men det ligger saa lavt, at det under flomme fyldes med vand fra Nidelven. Derved foraarsages oversvømmelser omkring våndet. Almindeligt sommervand i Temse ligger nemlig kun ca. 12 fod over Kvikshaugevjens lavvand, og en flom som den i 1860 stiger ikke mindre end 21 fod over lavvand."
- I "Norske elvenavne" (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv." På side 266 er det bemerket, kanskje som en spekulasjon?: "Temsevandet. I Fjære, har Afløb mod N. til Nidelven. Jfr. Timselfven i Carlskoga S. i Nerike, Tämmen, Sø i Elghult S., Kronobergs L. Hvis det indeholder et Elvenavn, kunde man mulig tænke paa Sammenhæng med Folkespr. temsa, tamsa, tale langsomt og famlende."
- I Norske Gaardnavne peker O. Rygh/Amund B. Larsen på Temse som eksempel på "Sønavne" som i nyere tid ender på -e, gjerne fra -sær.
Fra Temses historie
Fiske og naturforhold
I Landvik 1. Gard og grend (1961) forteller Johan Tveite: «Til slutt skal nemnast at det frå gamalt var godt fiske i Rore, men så bar dei gjeddeyngel frå Temse og opp i Rosholttjønna, og derifra kom gjedda ned i Rore og øydela auren. Det var i 1850-åra. Frå Rore kom elles gjedda til Søndle og derifra til Reddal- og Landvikvatnet.»
I Johan Anton Wikanders artikkel «Begravelser i Fjære kirke» finner vi - om generalen Erasmus Dietrichson: «Men jeg fikk da vite at "det var Generalen som slapp gjedda i Temse", dvs. det var Generalen som hadde satt ut gjedde i Temsevann slik at ørretfisket ble ødelagt.»
«Hvordan det kom gjedde i Temse har også en annen historie. Min grandonkel, som døde på 60-tallet, fortalte meg som liten gutt at i hans barndom var svær flott ørret i Temse. Historien het seg, at det var noen Svensker som satt ut gjedde i Temse. Dermed ble ørreten utryddet i Temse, eller den forsvant opp i bekkene Bjønntrøbekken og Bringsværbekken. Jeg har selv, som guttunge, fisket mye bekkørret i de nevnte bekker. Flere har tatt kjempestore gjedder i Temse. Den største jeg vet om var på 13 kg.»[1]
«I Temse var det også mye og kjempestor ål. Den fant veien fra sjøen, via Nidelva og "Evja" (avløpsbekken til Temse) og samme veien tilbake mot Saragossohavet om høsten. - Vi satt ut åleruser og strakk "bakker"(liner) på bunnen over natten. Vi kunne få noen enorme eksemplarer på langt over meteren. Og det var nesten en fryktinngytende fryd for en liten guttepjokk. - Men, NB ! det var lenge før ålen ble fredet.»[2]
Næring og arbeid
«Historien om båtbyggeriet i Knarrdalen, er kjent fra tidligere historieskrift. Hvordan de klarte å frakte de til dels store båtene ut til sjøen, er imponerende i seg selv. - I nyere tid var det bebodd hus i Knarrdalen. Deres vei frem til folk, var stort sett ved å ro over Temse. Jag tror Knarrdalen var en av fem husmannsplasser under Bjørnetrø gård. De andre husmannsplassene menere jeg lå i Mørkevei, Vinterli, Bjønnmyra eller Steinsmoen?»[3]
Senkning av Temse
I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en «bevægelig Dam» i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. Kostnaden anslås til kr 2000.- Men Sætren er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. [4]
Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006
Hendelser
I Landvik 1. Gard og grend (1961) forteller Johan Tveite: «...Ole Jonsen, flytter til Dolholt. Han var gm Tone Olsdtr Haanes. Ole bleiv i Temse 1721 — bare 35 år gl, gjekk trulig gjenom isen.»
«Under krigen var Knarrdalen nedslagsfelt for Tyske skyteøvelser. Det ble skutt med kanoner fra Birketveit-kanten, og granatene slo ned i Knarrdalen. Det ble etter krigen funnet blindgjengere der. Og eigetrærne vat så fulle av granatsplinter, at saga i Lia ikke ville kutte opp trærne til planker og bor.»[5]
«Øglefjeld er stedet som på folkemunne blir kalt det noe stygge navnet "Kjerringraua" og ligger ved Knarrdalen. I guttedagene rodde vi over dit og badet, for der var kolldypt til å stupe. Og manndomsprøven var at vi svømte over Temse, fra Øglefjeld til Anesfjeld. Ellers var det fra gammelt av badeplass ved utløpet til Bjørntrøbekken. Der arrangerte lærer Rolf Lauritsen svømmekurs på midten av 60- tallet. Også Bringsværland, ved utløpet av Bringsværbekken, ble mye brukt som badeplass.»[6]
«På 50 tallet var det skulelærer Sandkjær som holdt svømmekurs ved utløpet til Bjørnetrøbekken. Dette foregikk i sommerferien. Når jeg var der på den tiden var vi en gruppe på ca 20 stk. Mange klarte å ta svømmknapen ved avslutning av kurset.»[7]
Idrett
Isen på Temse passet til flere idretter. I boka Frihet, sunnhet, kultur. Arbeideridrett i Aust-Agder i 30-åra (Eirik Sørsdal 1984) finner vi at det var flere skøytestevner der:
- 1934 Kretsmesterskap 28/1
- 1935 10/1
- 1935 4/3 Sørlandsmesterskap
- 1938 20/2 Sørlandsmesterskap
Travkjøring
I Gamle Grimstad, byen i mitt hjerte (1990) forteller Åsmund Bie Eriksen om Ola Deidalen og kona Lisa. Lisa var en «driftig dame og prøvde forskjellige måter å skaffe litt ekstra inntekt til husholdningen. Når det var travkjøring på Rore eller Temse stekte hun vafler og holdt kaffekjelen varm, til vederkvegelse for sultne og forfrosne mennesker på isen.»
I Agderposten 6/1 1940 annonserer Temsebygdas Traverklubb med gampkjøring på Temsevannet søndag 7. januar. «Inntekten går til Finnland.»[8]
Minner om travløp på Temse:
TG: Spennende for meg som liten jente å være med å se travløp på Temse. Der var fullt av folk, mange hester og stor stemning. Men det ble fryktelig spennende da en av de digre, mørke hestene gikk gjennom isen. Heldigvis fikk de reddet den ............ TS: Hendte et par ganger at hestene slet seg og tok av sted på egen hånd - skummelt for en liten gutt... Men moro med så mye folk på isen.. EKB: Ja det husker jeg godt, var med og solgte pølser. Fy det var kaldt på beina det var tidlig på 70 tallet ja det var tider men moro også.