Torgslaget

Torgslaget var en hendelse som oppsto 17. mai 1829 da den svenske stattholderen Baltzar von Platen ga kommandanten på Akershus festning, baron og oberst Ferdinand Wedel Jarlsberg tillatelse til å sette inn soldater mot en folkeansamling på Stortorget som var der for å markere 17. mai. Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos bl.a. justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.

Stattholder Baltzar von Platen tok ansvaret for at militære styrker ble satt inn mot sivilbefolkningen, og dekket slik de høyere norske embetsmenns rolle i hendelsen. Platen døde senere samme år mens han satt i embetet.

Foto: Nationalmuseum, Stockholm

Bakgrunn

Kong Karl Johan var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette førte til at kongen i 1828 la ned forbud mot all 17. mai-feiring, men likevel samlet det seg Christiniaborgere og studenter på Stortorget i Christiania foran Vår Frelsers kirke, i dag Oslo domkirke.

Dette var en folkemengde som først hadde samlet seg på festningsvollene og i Bjørvika for å ta imot DS «Constitutionen» og ønske båten med det i dagens anledning svært passende navnet velkommen ved dens ankomst til byen. Blant disse var Henrik Wergeland som ropte «Leve Constitutionen! Hurra!» fra festningen mens båten var på vei inn, men fikk ikke andre med seg på ropet - skikken var at man hilste fartøy bare fra bryggene. Wergeland hilste selvsagt ikke skipet, men trosser forbudet mot å markere 17. mai og ropte egentlig et lett kamuflert «Leve Grunnloven». Da båten la til var det mange andre som istemte i ropet, og det er ingen tvil om at de fleste av dem også egentlig markerte grunnlovsdagen. Denne folkemengden beveget seg deretter inn i byen som et improvisert borgertog, og endte på Stortorget.

Hendelsen på Stortorget

Karikatur

Det lokale politikorpset anmodet folk om å gå hjem, men de fleste nektet. Politiet hadde innkalt sivile forsterkninger, men ingenting hjalp. Flere av dem byttet side utover kvelden.

Platen, Wedel Jarlsberg og andre av byens ledende myndighetspersoner samlet seg i møte på rådstuen og lette fram en opprørslov. Ble denne lest opp, var folk tvunget til å bryte opp og gå hjem. I Christian Vs Norske Lov fra 1687 (som i hovedsak var gjeldende rett helt fram til 1842) fant de en bestemmelse som passet og sendte en mann ut for å lese opp anmodningen. Dette var en liten kar, som ble stående på et hjørne av torget for å lese opp paragrafen. Bare de nærmeste hørte ham, blant dem Wergeland.

Da dette ikke fikk noen virkning, anmodet Wedel Jarlsberg om å sette inn styrker fra Akershus festning, som sto under hans kommando. Platen ga tillatelse til dette etter å ha konferert med blant andre justisministeren.

Først ble kavaleriet satt inn og en rekke mennesker ble ridd ned. Folk reagerte med sjokk og vantro. Deretter ble infanteristene fra festningen satt inn, og de hadde fått utdelt skarpe skudd. Skudd ble ikke avfyrt, men soldatene slo med geværkolber og børsepiper. Folk forskanset seg i trappene omkring torget og på hauger med oppstablet brostein. På anmodningen om å gå innendørs var det enkelte som gikk i direkte kamp med infanteristene.

Betydning

Selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok også det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.

Hendelsen var imidlertid viktig i det politiske arbeidet for å forhindre sammensmelting med Sverige i unionen, og virket stimulerende for feiringen av dagen og ble slik et gjennombrudd for denne.

Kilder

• Torgslaget i Store norske leksikon
• Baltzar Bogislav von Platen i Norsk biografisk leksikon
• Ruth Hemstad: «Norge og Norden», Norgeshistorie.no, besøkt 19. mai 2018

Videre lesing

• Nilsson, Thorbjörn: Torgslaget 1829. Myter och minnen om ett norsk-svensk drama, Stockholm (Santérus Förlag) 2018.
  • Melding: Jan Eivind Myhre, i Historisk tidsskrift, 1/2019.
• Storsveen, Odd Arvid: «Baron Blod i virkeligheten. Torgslaget 1829 i perspektiv», i Fortid, 2004, s. 8-15.