Tromsø Skipsverft
Tromsø Skipsverft ble Tromsø bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i Skansegata 1 i 1848.
Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i byen. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra Kristiansund var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann M.W. Holmboe, konsul J.F.D. Mack, konsul Andreas Aagaard, P. Hanssen & Co, konsul Th. B. Holst, kjøpmann Ole M. Schøning, kjøpmann J.A. Killengreen, Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann Nicolay Normann. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.
Bakgrunn
Tromsø var blitt en travel, liten handelsby utover på 1820-tallet. Den senere amtmann Gustav Peter Blom registrerte:
«I juli måned 1827 kom jeg første gang til Tromsø, og ble gledelig overrasket over å finne i dens havn 19 fartøyer, hvoriblant 2 engelske brigger, 2 store bremerhukkerter, 4 mindre tyske fartøyer og 9 russiske lodjer, foruten innenlandske jekter og tendringer, der gav stedet et liv som man ofte forgjeves søker i de langt større sønnenfjeldske steder».
Fra «Bemærkninger paa en reise i Nordlandene og igjennem Lapland til Stockholm i Aaret 1827.» Chra. 1830.
På 1820-tallet var det en del mindre fartøyer som var hjemmehørende i byen, men ingen av noen størrelse. Det meste av utenlandshandelen gikk på fremmed kjøl, spesielt til Danmark og Tyskland, men også helt til Italia. 1835 var det 14 fartøyer i byen, av disse gikk 3-4 på utlandet. Handelen fortsatte å blomstre og alt i 1841 hadde konsul Aagaard lagt planer for et verft, men først i 1848 gikk kjøpmennene til verket.
Starten
De ti partnerne som møttes i 1848 stiftet «Tromsø Skibsværfts Interessentskab». Det gikk imidlertid trådt å komme i gang og skipsbygger Holm trakk seg ut allerede i 1850. Han ble etterfulgt av den unge Ingvald Grøn fra Trondheim, bare 25 år gammel, men med erfaring både fra marineverftet i Horten og fra Trondhjems Skibsværft.
Det første nybygg på verftet var skonnerten «Fredrik Lange» bygd for interessentenes regning. Beslutningen ble tatt i 1850, men skuta sto ikke ferdig før i 1853. Skipet var oppkalt etter byens populære ordfører og stortingsmann Ulrik Fredrik Lange og målte 60 kommerslester. Samtidig ble det bygd 2 skøyter for tollvesenet. – I 1857 tok verftet fatt på et nytt nybygg, men også dette tok tid, arbeidet ble utført når det ikke var andre oppdrag å få. Den 17. mai 1859 ble briggen «Polynia» på 98 k.l. sjøsatt, det hittil største skipet som var bygd i Tromsø.
Tunge tider
Fra midten av 1860-tallet gikk både byen og verftet inn i en lang og problematisk periode. Arbeidsstokken måtte reduseres fra 12 til 3 mann og arbeidstiden, som hadde vært fra 5 om morgenen til 7 om kvelden, med fratrekk av til sammen 3 timer til måltider, ble forkortet med 2 timer pr. dag.
Det ble lite nybygg å få, i stedet satset man på å kjøpe havarerte skuter og reparere dem. Selv disse var det vanskelig å få omsatt. Uårene i fisket midt på 1860-tallet og det store krakket i sildefisket i 1877 skapte store problemer for partnerne i interessentskapet; Th. B. Holst og J.F.D. Mack måtte melde oppbud og også de andre firmaene slet tungt.
Denne krisetiden varte i mange år, først rundt 1890 lysnet det litt og nybygg av båter tok seg litt opp. Det var hovedsakelig listerbåter til fiskebruk som ble bygd, men også en og annen ishavsskute.
I 1894 oppførte Knoph & Fosse et mekanisk verksted på nabotomta og de ble en viktig partner for skipsverftet som nå kunne påta seg reparasjoner og vedlikehold av båter i stål. I 1902 kjøpte Interessentskapet verkstedet. – I 1898 kom elektrisiteten til verftet i form av 2 buelamper og 21 glødelamper.
Oppgang
Det nye hundreåret brakte med seg en høykonjunktur for skipsverftet. Antall ansatte økte kraftig og i 1902 passerte omsetningen for første gang 100.000 kr. Overgangen fra åpne fiskebåter til båter med dekk skapte stor aktivitet og også hvalfangsten i Nordishavet skaffet arbeid.
Da Roald Amundsen planla sin ekspedisjon mot Nordvestpassasjen kjøpte han jakten «Gjøa» i Tromsø og skipsverftet fikk oppdraget med å forsterke fartøyet. I boka «Nordvestpassasjen» fra 1907 skrev Amundsen:
«På Tromsø Skipsverft ble det meste av det arbeidet utført, og jeg skylder verftet min største anerkjennelse for den usedvanlig samvittighetsfulle måte, hvorpå alt ble gjort».
Årene fram til 1. verdenskrigs slutt ble en eneste stor opptur. 3 nye slipper ble bygd, eiendommen ble utvidet gjennom oppkjøp og anlegget helt modernisert. Hovedbeskjeftigelsen var reparasjonsarbeid på dampskip, ishavsskuter og fiskefartøyer, de kunne ha opptil hundre slike oppdrag i året. Noen nye båter ble levert, men dette var ikke lenger så viktig, og etter 1915 innstilte man hele nybyggvirksomheten.
Aksjeselskap
I 1902 var det bare 3 eiere igjen i det gamle Interessentskapet: M.W. Holmboe & Søn, Andreas Aagaard og P. Hanssen & Co. Dette siste firmaet var da under avvikling og Anton Næss overtok deres andel. I 1915 kom de første følere fra et konsortium av forretningsmenn i byen om å overta bedriften. Dette ble det arbeidet videre med i to år og i 1917 møttes representanter for de 3 eierne. De ble enige om betingelsene og fra 1. januar 1918 var Tromsø Skibsværfts Interessentskab historie, erstattet av A/S Tromsø Skibsverft & Mek. Verksted.
Ny nedgang
Handelen ble gjort mens alle konjunkturer var på topp, fra 1920 av pekte alle piler nedover. I de første ti årene fikk aksjonærene utbetalt utbytte to ganger, samtidig ble verdien av aksjene kraftig redusert. I 1930 ble selskapet rekonstruert, bl.a. ved å nedskrive den gamle aksjekapitalen fra 700.000 til 14.000 kr. Fra da av ble det igjen overskudd i regnskapene og opp gjennom 1930-tallet ble det igjen investert i bygninger, kaier og slipper. Under krigen ble verftet okkupert av tyskerne, men fortsatte sin konsolidering etter krigen.
Ny oppgang - og konkurs
Tromsø skipsverft fikk en ny gullalder fra 1967 til 1979 – og endte med konkurs 19. juni 1981. I denne perioden startet man, for første gang i nyere tid, nybygging av båter. Det startet med en ferge for FFR, ”Bussesund”, i 1967 og så fulgte nesten en serieproduksjon med ferger. Men det skulle ikke vare. Den siste leveringen ble Hvalerferga II i 1979.
Noen måneder etter konkursen gjenoppsto verftet, nå som Tromsøverftet A/S, med ca. 80 ansatte, hundre færre enn tidligere. Heller ikke nå klarte man å få lønnsomhet i driften og det endte med ny konkurs i 1991. Nå gikk det kort tid før man var tilbake på banen, under sitt gamle navn Tromsø skipsverft. Med åpning mot den russiske trålerflåten på 1990-tallet og økte fiskekvoter hjemme klarte verftet å stabilisere driften.
2000-tallet
I 2013 er Tromsø Skipsverft morselskap for Tromsø Mekaniske AS, som fortsetter den tradisjonelle maritime mekaniske aktiviteten, og for Tromsø Petro Group AS som forsøker å utvikle ny aktivitet innenfor petroleumssektoren. Dagens anlegg på Skansen er nedslitt og fraflyttingsklart. Et nytt anlegg, Tromsø Martime Næringspark AS, er under planlegging nord på Tromsøya. Den gamle skipsverfttomta vil så bli brukt til en storstilt utbygging av forretningsbygg og leiligheter.
Kilder
- Sørensen, Sverre: Tromsø Skipsverft 1848-1948, Tromsø 1948.
- Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1, 1946.
- Tjelmeland, Hallvard: Fra byfolk og bona til tromsøværing. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.