Trysil-Knut

Trysil-Knut er en legendarisk skikkelse fra Trysil i Hedmark. Han ble kjent gjennom ei vise av Bernt Lund fra 1861, der han omtales som en dristig og rask skiløper. Historien ble filmatisert i 1942 i spillefilmen Trysil-Knut, regi Rasmus Breistein og med Alfred Maurstad i hovedrollen.

Statuen av Trysil-Knut i Innbygda. I bakgrunnen Trysil kirke, som ble viglsa samme år som diktet om Trysil-Knut sto på trykk første gang.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Da Lund publiserte visa i nyttårsutgaven av Illustreret Nyhedsblad i 1861 fantes sagnet om Trysil-Knut allerede i flere versjoner. Det er forsøkt å knytta ham til en enkelt person, men man kan ikke vite sikkert om Trysil-Knut virkelig fantes eller om det dreier seg om egenskaper fra flere forskjellige tryslinger som er satt sammen til et hele. Skiene hans skal finnes på Søndre Forr i Sør-Fron, hvilket betyr at enten har han virkelig levd, ellers så har noen latt seg lure til å kjøpe noen godt brukte ski. Uavhengig av om han var en virkelig person eller ikke, er tryslingene stolte av ham, og det er reist en statue i Innbygda.

Flere av historiene om Trysil-Knut peker ut Linnes som garden han bodde på. Der finner man en mann med det rette navnet, for den første brukeren etter at stedet gikk over fra å være seter til å bli gardsbruk var Knut Knutsen Linnes (1749–1830), også kalt Skår-Knut. Han kom til Linnes omkring 1780, og var fra garden Østby. Det er sider ved ham som kan minne om visas Trysil-Knut. Allerede i 1795 solgte han bygselsretten til Linnes videre, og Trysil-Knut skal ha vært en mann som ikke likte å sitte stille på et sted. Knut Knutsen skal ha reist av gårde for en kort stund, men kom hjem igjen til kone og unger og bygde et nytt hjem. Det måtte han forlate, for det var bygd uhjemla. Det ser ut til at han og kona forlot bygda ei tid. Han ble kasta ut i 1797, og en finner ikke mer om ungene han og kona Gullaug hadde i kirkebøkene for Trysil. Men i 1801 er de tilbake i bygda, som innerster på Skåret. Muligens har de bodd utafor bygda ei tid, og så har ungene gått bort hvor de nå enn bodde. Historien om Trysil-Knut er mer dramatisk, men smører man på tjukt nok er de ikke helt ulike. Knut Linnes' fravær kan godt ha blitt forklart på en måte som egna seg mer for en sagnhelt, for i virkeligheten var det bare tragedie. Knut Knutsen var også gevorben (verva) soldat ei tid, noe som stemmer med Trysil-Knut. I diktet nevnes nemlig skiløp både i form av premieløp og eksersis.

Dersom det var Knut Knutsen Linnes som var modell for Trysil-Knut overlapper hans og Bernt Lunds levetid hverandre, for Lund ble født i 1812 og døde i 1885. Lund var fra Våler, og har nok hørt mye om Ole Kynsberg som det fortelles om i visa. En av historiene han trekker fram er nettopp et kappløp mellom Trysil-Knut og Ole Kynsbergs traver. Var Knut Linnes involvert i et slikt løp kan ikke det ha skjedd så fryktelig lenge før Lund ble født, så det var innafor manns minne. Det vanskelige er at Lund har sine opplysninger om Knut indirekte, og i de andre tradisjonene er det for mange ulike historier som har blitt forvanska gjennom tida til at en enkelt kan knytte det til én person. Det som svekker teorien om at Knut Linnes var Trysil-Knut er at det i 1861 må ha vært en del som huska ham, og en kunne forvente at noen pekte på forbindelsen.

Konklusjonen må bli at det ikke er mulig å bevise hvem Trysil-Knut - men at det ikke er noe sindige tryslinger tar altfor tungt. Enten man tror det var Knut Knutsen Linnes, en annen Knut eller rett og slett et påfunn forblir Trysil-Knut fortsatt en av bygdas store helter.

Kilder

  • Lillevold, Eyvind: Trysil-boka: garder og slekter. B. 1. Utg. Trysilboknemnda. 1943.
  • Lillevold, Eyvind: Trysil-boka: alminnelig del. B. 4 annet halvbind. Utg. Trysilboknemnda. 1943.