Tunsberghus
Tunsberghus var det største borganlegget i Norge i middelalderen. Det lå på, og har gitt navn til, Slottsfjellet i Tønsberg. Det er usikkert når det først ble reist en borg der, for først på 1100-tallet har vi sikre kilder. Det er mulig at det også før dette var en mindre borg på høyden.
Baglerne forskansa seg på Tunsberghus, og kong Sverre og birkebeinerne beleira borgen. På det tidspunktet var den ikke spesielt stor, og først under Håkon IV Håkonsson (1204–1263) ble det utvida til et større borganlegg. Magnus Lagabøte (1238–1280) utvida den ytterligere, og ved begynnelsen av 1300-tallet ble den utvida av Håkon V Magnusson. Den hadde da ytre og indre ringmur, borghaller og kongebolig.
Tunsberghus var et viktig anlegg gjennom senmiddelalderen. Kongene oppholdt seg jevnlig der, og sørga for å ha en lokal slottsherre. I 1503 ble borgen så inntatt av svenske tropper og vestfoldbønder som gjorde opprør. Den ble brent ned, og den ble ikke gjenoppbygd. Stein fram murer og bygninger ble brukt til grunnmurer for hus nede i byen, og det er lite synlige ruiner. Tårnet som i dag står på slottsfjellet ble reist i forbindelse med byens tusenårsjubileum i 1871, ferdigstilt i 1888.
Kilder
- Tunsberghus i Store norske leksikon.