Utsikten fra Klokkerhaugen i Røyken 1914
Historiene om hva du ser fra Klokkerhaugen i Røyken 1914
.jpeg)
Klokkerhaugen ligger ovenfor Klokkergården (gbnr.211/1) rett ved Røyken kirke. Fram til 1955 ble 17. mai feiret på Klokkerhaugen. Elevene ved Kirkebygda folkeskole og senere realskolen brukte haugen som friareal frem til 1964. Det gamle bildet med utsikten fra Klokkerhaugen ble tatt av Edvard Rud og må være tatt i 1914. Bildet viser utsikten mot Vangs-gårdene i nord og Nordre Heggum/Gleinåsen i øst. Det har skjedd store endringer både med vegetasjon og bebyggelse, men en del gårder og viktige landemerker er fremdeles til å kjenne igjen. Foruten det sentrale Meieriet og smia, ser vi på bildet en liten kurve av jernbanen (mellom granene i forgrunnen), det gamle retterstedet Bergetre, gravfelt og de mange gårdene. Oldtidsveien snor seg opp i bakgrunnen til venstre.
De nærmeste eiendommene
(1) I midten/forgrunnen er Røyken meieri (gbnr.211/7), Denne ble oppført i 1898/99 og kostet da kr 55.000. Meieridriften ble nedlagt 1972. Bygningen brant ned 2012.
.jpg)
(17) Rett til høyre for meieriet ligger et uthus. Det er Løkebru (gbnr.265/7). Eiendommen var kun et halvt dekar, utskilt 1900, oppført og drevet som smie av Nordli-smeden og smed Damm frem til 1909. Uthuset ble senere benyttet som garasje for bilen til lensmann Ole Barmann og drosjebilen til Alf Høybråten. Garasjen og begge bilene brant ned tidlig på 1930-tallet. Eiendommen er seinere gått med til utvidelse av Heggumbakken.
(2) I venstre øvre bildekant på oversiden av jernbanelinja er Skogli (gbnr.211/6), halvannen etasjes sveitservilla og bryggerhus bygd 1890. Den ble opprinnelig bygd som vokterbolig for jernbanen. Da Drammensbanen ble lagt om til normalspor 1920-22, ble linja rett øst for Røyken stasjon lagt om, slik at vokterboligen da måtte flyttes noe lenger nord på eiendommen. Bygningene ble ombygd og modernisert i 1980-årene og har i dag adresse Klokkergårdsveien 35.
(3) Til høyre for Skogli, rett før oldtidsveien krysser elva Skithegga, ligger Aaby (gbnr.210/11 og 211/13) med bolighus og uthus. Eiendommen er skylddelt i matrikkel av 1904 og bebygd rundt da. Preparant Alf Andersen var eier på 1940 -70- tallet. Bygningene er siden ombygd og har adresse Heggveien 14.
Eiendommene opp langs Oldtidsveien
(4) Videre skrått oppover til høyre sees Oldtidsveien som har krysset elva og snor seg opp bakken hvor først på høyre side er småbruket Vang Nedre (gbnr.213/5 og 8) som ble utskilt i 1872 og 1893. Det ble bebygd med halvannen etasjes bolighus og låve/uthus. I 1900 bodde smedmester og jordbruker Andreas Berntsen med familie her. Litt lengre opp i veien på samme side står et uthus for seg selv, og dette er sannsynligvis smia til Andreas kalt «Vangssmeden». Datidens smier lå oftest et stykke unna annen bebyggelse på grunn av brannfaren. I 1913 overtok Elling Andreasen Wang (f.1891) eiendommen og bodde her i gamle-huset i 2 år med kona Anna Kristine Opsahl (f.1891) og dattera Bergljot (f.1913). Elling var odelssønn til Vang (gbnr.213/3) og var tømmermann og snekker. I 1915 bygde han på samme eiendom og like inntil gamle-huset et nytt stort bolighus i to etasjer til seg og sin familie hvor de bodde frem til 1923 da han overtok heim-gården. Dette nye huset ble bygget først bygget ett år etter at bildet ble tatt. I 1925 brant begge bolighusene og låve/uthus. Smias skjebne er ukjent. Ellings bror Jens Andreasen Vang kjøpte branntomta og bygde nytt bolighus og låve//fjøs/uthus 1927-28. Disse bygningene står i dag sterkt ombygde og har adresse Vangsveien 12. Etter krigen er resten av eiendommen bebygd med flere eneboliger til nær familie. Nedenfor denne eiendommen ble boligfeltet Vang Syd utbygd i slutten av 1980-årene, utskilt fra gården Vang (gbnr.213/3).
(5) Videre oppover oldtidsveien ligger to Vangs-gårder på hver sin side. Til venstre Vang (gbnr.213/2) med våningshus 1889, fjøs fra 1901 med tilbygd låve fra 1907. Bygningene står der i dag. Grisehuset fra 1907, litt lenger ned, ble revet i 1960-årene. Adressen er Mølleveien 2.
(6) Vis à vis til høyre ligger Vang (gbnr.213/3) med våningshus 1905 (ombygd etter 1923), eldre låve som ble ombygd med ny låvebru med takutspring 1928 og eldre uthus som ble ombygd til vognskjul 1918. Bygningene står der i dag og har adresse Mølleveien 3. Denne gården har høy alder med sannsynlig bosetning helt fra forhistorisk tid, og i alle fall tilbake i hedendommen. Det var da en stor gård som senere er delt opp i flere bruk.
(7) Videre oppover oldtidsveien helt til venstre i synsranden er bolighuset Glitre (gbnr.213/13), utskilt og bebygd etter 1904 (ref. matrikkel). Adolf Bøhmer eide den 1950. Adresse nå er Mølleveien nr.6.
(8) Vis á vis Glitre, til høyre, er eiendommen Fjell (gbnr.213/12) med gammelt bolighus og smie. I dag kraftig ombygd med adresse Mølleveien 4.
(9) I synsranden rett til høyre for oldtidsveien er Vangshøiden (gbnr.213/6) med halvannen etasjes bolighus bygd 1891 som er revet i senere tid. Eiendommen står i dag ubebygd. Nedenfor Vangshøyden blir småbruket Gudvangen bebygd 1922, og resten av eiendommen på ca. 10 dekar er i senere tid utparsellert og bebygd med eneboliger.
Det gamle retterstedet, gravfelt og jettegryte
(10) Rett til høyre for låven på Vang (gbnr.213/3) er en kupert fjellformasjon med trær i bakkant. Dette er det gamle retterstedet Bergetre der de siste henrettelsene skjedde i 1737 og 1739, hvor henholdsvis Johanne Olsdatter og Anne Knudsdatter ble halshogd for drap begått på gårdene Sundby og Klemmetsrud. Hodet ble satt på stake og kroppen ble lagt på stegle og hjul til spott og spe.
(11) Videre i synsranden til venstre for den store grana er gården Syltingli (gbnr.215/1) med våningshus ca. 1863, låve med stall 1873, stabbur ca. 1800 og drengestue ca. 1750 (senere restaurert 1924). På gården finnes gamle gravfelt og ei jettegryte. Adresse er Mølleveien 19.
De andre eiendommene i bakgrunnen på bildet
(12) Videre til høyre for den store grana sees låven bygd 1893 til gården Vang (gbnr.213/1). Til høyre, bak trærne, kan man skimte det særegne vånings-huset bygd i teglstein 1900 som fremdeles står med adresse Mølleveien 1.
(13) Videre til høyre i samme høyde sees småbruket Godheim, (gbnr.214/9 og 13). Låve med fjøs, grisehus og hønsehus ble bygd ca.1894 og revet 1988. Våningshuset ble bygd 1894. Røyken kommune kjøpte eiendommen i 1986, skilte ut bolighuset som i dag har adresse Spikkestadveien 77 og regulerte og utparsellerte resten til boligtomter kalt Godheimfeltet.
(14) Midt i bildet, over meieriet, er Fagertun (gbnr.214/28), utskilt og bebygd 1913 med sveitservilla og uthus, og som har beholdt sitt utseende. Adresse Spikkestadveien 76.
(15) Lenger opp og med Gleinåsen i bakgrunnen ligger Røyken sentrums sannsynligvis første sveitservilla Fagerheim (gbnr.214/2 og 10), en stor. staselig bolig med verksted oppført 1887 for preparant Edvard Bjørnstad. Huset ble restaurert i 1966 og har i dag adresse Heggumhøgda 1.
(16) I høyre billedkant med Gleinåsen i bakgrunnen er gården Heggum Nordre, (gbnr.214/1 og 3). Våningshuset med drengestue bygd 1905, stabbur fra 1865, bryggerhus 1910, eldre låve, fjøs og stall. Mye er ombygd senere. Dette er en av de større gårder i Røyken og har adresse Heggumhøgda 3.
Et mer høyoppløselig bilde kan du hente opp fra Lokalhistoriewiki her.
.jpg){kind=link}
Kilder:
Jan Ølstad Røyken Historielag
Norske Gårdsbruk 1948 og 1991
Jørn Jensen - Notater og opplysninger
Ingrid Bjørnstad - Opplysninger.