Vår Frue kirke (Trondheim)

Vår frue kirke
	Foto: Olve Utne (2008).
Sted:	Midtbyen i Trondheim
Byggeår:	omkr. 1150
Endringer:	Vestre halvdel oppført 1600- og 1700-tallet. Flere restaureringer.
Via til:	Jomfru Maria
Kirkegård:	Vår Frue, nedlagt 1884.
Kirkesamfunn:	Til 1537: Den katolske kirke; Fra 1537: Den norske kirke
Bispedømme:	Nidaros bispedømme
Prosti:	Nidaros domprosti
Prestegjeld:	Til 1990: Vår Frue; Fra 1990: Nidaros domkirke
Fellesråd:	Trondheim
Sokn:	Vår Frue
Arkitekt:	Bjørn Sigvardsson
Teknikk:	Mur
Materiale:	Stein
Prekestol:	1771, restaurert 1957–1959.
Døpefont:	1898.
Altertavle:	1742–1744, skåret av Heinrich Kühnemann, malt av J.N. Schavenius, figurer av Jonas Granberg.

Vår frue kirke
	Foto: Olve Utne (2008).
Sted:	Midtbyen i Trondheim
Byggeår:	omkr. 1150
Endringer:	Vestre halvdel oppført 1600- og 1700-tallet. Flere restaureringer.
Via til:	Jomfru Maria
Kirkegård:	Vår Frue, nedlagt 1884.
Kirkesamfunn:	Til 1537: Den katolske kirke; Fra 1537: Den norske kirke
Bispedømme:	Nidaros bispedømme
Prosti:	Nidaros domprosti
Prestegjeld:	Til 1990: Vår Frue; Fra 1990: Nidaros domkirke
Fellesråd:	Trondheim
Sokn:	Vår Frue
Arkitekt:	Bjørn Sigvardsson
Teknikk:	Mur
Materiale:	Stein
Prekestol:	1771, restaurert 1957–1959.
Døpefont:	1898.
Altertavle:	1742–1744, skåret av Heinrich Kühnemann, malt av J.N. Schavenius, figurer av Jonas Granberg.

Vår Frue kirke, Fruekirka, er en middelalderkirke i stein, med adresse Kongens gate 5 i Trondheim. Den har siden den ble oppført omkring 1150 vært soknekirke for Vår Frue sokn, og fram til 1990 også eneste kirke i Vår Frue prestegjeld. Første gang den er nevnt i en skriftlig kilde som soknekirke er i 1280.

Vår Frue kirke kan vise til flere kirker i Norge

Fra en innskrift på østveggen i koret vet vi at byggmesteren var Bjørn Sigvardsson.

Bygningshistorie

Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra Ny-Altona (Kongens gate 3) og klosterkirkene på Tautra og Rein, altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret for å «blåse av tårnene». Ellers brannkorpset. Tårnvektertradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.

På 1700-tallet fikk kirka barokkinnredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok Eilert Christian Brodtkorb Christie en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en gotisk forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på Stensbakken, og kongelosjen havna på Munkaunet. Søylene under orgelgalleriet havna først på Leangen, og senere på Kunstindustrimuseet. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.

Søndre sakristi ble i 1948 ombygd til dåpssakristi.

Den utvendige murpussen ble banka av i 1954, slik at gråsteinen står bar slik det var i middelalderen.

Fra 1957 til 1959 ble det utført en ny oppussing innvending, leda av arkitkekt John Tverdahl.

Interiør

Altertavla i Vår Frue kirke ble opprinnelig skåret for Nidarosdomen av Heinrich Kühnemann 1742–1744. Den ble bemalt av Johan Nicolai Schavenius, og har figurer skåret av Jonas Granberg. I 1837 ble den overført til Vår Frue kirke.

Prekestolen ble laga i 1771, og den ble restaurert 1957–1959.

Døpefonten i kirken er fra 1898.

Blant kirkesølvet er det en rekke gjenstander som har blitt gitt som gaver gjennom åras løp. En finner blant annet en tazza (alterbrødvase) fra omkring 1600 og et dåpsfat fra 1694.

På sørportalen utvendig finner man et kongehode og et bispehode fra middelalderen. Av annen kunst kan nevnes en korsfestelsesgruppe fra omkring 1700 og to barnehoder som opprinnelig var plassert på gravminnet over Thomas Albertsen Angell i Nidarosdomen.

Det første orgelet i kirken ble laga av Johan Daniel Busch og innviet i 1771 av prost Hagerup. Det erstattet et tidligere såkalt posetiv som hadde vært i kirken i 30 år før det. Orgelet ble erstatta av et nytt orgel med barokkfasade i 1922.

Det er tre klokker i kirken, hvorav den største er fra 1672.