Vanas

Vanas er den generelle samiske termen for ‘båt’ frå det pitesamiske området og nordover. Ordet blir brukt om ulike båttypar ulike stader på Nordkalotten. Ordet har likevel også fått seg tildelt en spesiell båttype, den skoltesamiske båten som ble brukt på havet. Den norsk-samiske måten å skrive dette navnet på er veenâs, de russiske samene bruker det kyrillske alfabetet med dets fonetiske verdier. Skoltenes område er Kola-halvøya og de regnes som del av den samme folkegruppa som samene i Norge.

Vanasen har samme rette atterstevn som sjnjakaen og var som denne sydd i suene. Den var råseilrigget og noe kortere enn sjnjakaen. Stevnen blir som et mellomstadium mellom en gammel krumstevning og snabelskøyte-bakoversveisen til sjnjakaen. Samiske båter bygges ofte av grove materialer, om de ikke er innlandsbåter beregnet for bør i/mellom vassdrag. Vanasen som befinner seg på Tromsø Museum er intet unntak og har skumle dimensjoner på tre av banda med overliggende beter. Tegninger viser at båten har et midtskips tverrskipsprofil med eldre trekk; relativt svakt vinklet og rett bånn ut til steile riper som kan kalles det som på engelsk heter "single-chine", altså bare én knekk/vinkel. Sett fra siden minner den litt om en rund jekt, men den har fint innløp og er kanskje en god seiler(?). Den er også i motsetning til jekta en spissender. Alle borda er hugne. I suene ligger det mose.

Kilder

• Færøyvik, Bernhard og Øystein. Christensen, Arne Emil (red.): "Inshore craft of Norway." Oslo, 1979.