Vang klokkergård (Hedmark)

Vang klokkergård er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Vang klokkergård
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	9
Type:	Matrikkelgård

Opprinnelse og gammel historie

Per-Øivind Sandberg har i forbindelse med et stedsutviklingsprosjekt skrevet kort historie om noen "maktgårdene" på Ridabu. Dette er gjengitt nedenfor som foreløpig stoff i den digitale bygdeboka.

Vang klokkergård, gnr. 9 i Vang/Hamar

I et kongebrev fra 1580 ble kirkene i Hamar og Kristiania stift pålagt å ta i bruk en av kirkens gårder som lå beleilig til ved hovedkirken, til klokkerbolig. Men det er ikke dekning for noe slikt i Vang i det bevarte kildematerialet. Ole-Jacob Tomter hevder i sin beskrivelse av Vang klokkergård at navnet på klokkergården tidligere har vært Torstingbu og denne eiendommen skulle ha vært i Storhamarherrens eie.

De gamle klokkergårdene var oftest også skolesteder da det var klokkeren/kirkesangeren som samtidig var skolelærer.

I et dokument fra 1676 som beskriver Vang sogn, står: «Wiides ey om noen Klocker til denne Menighed ehr.» Men i 1678 omtales «Klockeren Jens Munk.» I 1683 opprettet dessuten soknepresten i Vang, Laurits Sverdrup, et testament hvor det fremgår at presteekteparet hadde fått bygd en liten skole ved Vangkirken, «bestaaende af tvende Huse og en liden Have derhos». Som følge av brann ble det i 1704 bygd nytt skolehus på samme sted, «tett nærved Vangskirka». I 1713 beskrives Vang klokkergårds omfang med «et Jorde som kan tilsaaes med 2 Tønner Korn + en liten Eng som ligger mellom Aakeren hvor kan avles 2 læs Høe, hvilcken Jord er tett ved kirken og klokkerboligen beliggende.» I 1720 betales grunnleie av klokkergården. Vang hovedkirke ble i 1723 kjøpt av Vang allmue, men i skjøtet er verken Vang prestegård eller Vang klokkergård nevnt. Vangpresten hevdet i 1738 at Vang prestegjeld fikk greie seg med «en sett skolemester og skolehus, som Vang har hatt i over 40 år.»

En rask og tilfeldig gjennomgang av tingbøker og andre rettsprotokoller vedrørende forhold i Vang prestegjeld i perioden 1740-1900 har resultert i følgende kildefunn når det gjelder Vang klokkergård:

1) i 1744 ble Vang-klokkeren suspendert fordi han hadde avlet barn med en av tjenestejentene på klokkergården.

2) I 1757 nevnes at en landkremmer har tilhold på eiendommen

3) I et kart fra 1761 er inntegnet «Den jord som klokkeren haver i brug».

4) Vang klokkergård ble i 1765 brukt som rettslokale.

5) i 1772 ble det drevet handel her.

6) Sommeren 1795 ble klokkeren dømt fordi han på Vang klokkergård hadde foretatt ulovlig brennevinsbrenning og brennevinssalg.

7) Ved folketellingen i 1801 bodde det to familier på Vang klokkergård: a) Peder Hoff, klokker og gårdbruker med hustru og to barn samt fire tjenestefolk pluss postrytteren og en veverske som bodde til leie. b) Iver Guldbrandsen, urmaker med hustru og fire barn.

8) I skattekommisjonen av 1802 nevnes at klokkergården «eies af Bygden, ligesom Kirken.»

9) I 1808 ble det bygd en ny stuebygning på Vang klokkergård og samme år ble det opprettet et klokkerenkesete lengst øst på klokkergårdens grunn ved Finsalbekken. Omtrent samtidig ble det gjort store forbedringer på de øvrige av klokkergårdens bygninger.

10) I 1826 nevnes at det sto et nytt sauehus og grisehus på klokkergården hvor det også var stolpebu, badstue, bryggerhus og vedskåle.

11) I 1830 ble en ny skolebygning tatt i bruk på klokkergården. Fra 1837 ble denne bygningen også benyttet som formannskapets møtelokale og ble derfor omtalt som «Kommunehuset». Her ble også «Almuebogsamlingen for Wangs Præstegjeld» plassert i 1840 og kommunehuset fungerte i mange tiår som lokale for ulike interessegrupper i offentlige oppdrag, bl.a. av medlemmene i almenningsstyret.

12) I 1820-årene ble det nedsatt en offentlig matrikuleringskommisjon som skulle gjennomgå det gamle norske skattesystemet, bl.a. skulle nå all jordeiendom vurderes på nytt. Dette innebar at jordeiendom som ikke tidligere var skyldsatt, dvs. ikke betalte skatt, nå skulle vurderes verdsatt med egen skyldangivelse og skattlegges på linje med de gamle matrikulerte eiendommene i hver bygd. Dette gjaldt i første rekke de gamle privilegerte herresetene som mistet sin skattefrihet da adelskapet ble opphevet i Norge ved lov av 1821. Dessuten ble en del offentlig eiendom også skyldsatt. Vang klokkergård ble derfor i 1827 skyldsatt med 1 daler, 1 ort og 4 skilling som grunnlag for skatt. Eiendommen ble brukt av kirkesanger Halvorsen og «Tilhører Bøigden».

13) I 1849 ble «Jord af Klokkergaarden afstaaet til Udvidelse paa den vestre og søndre side av Kirkegaarden samt at Klokkergaarden faar tilbage et tilsvarende Stykke af Prestegaarden.» 14) Ved matrikuleringen i 1860-årene hadde Vang klokkergård 18 mål åker og dyrket eng samt 11 mål naturlig eng, og lå «en halv mil fra Hamar».

I et brev datert 7. mai 1860 som ligger i Vang sokneprestarkiv, reises følgende spørsmål. «Er Vangs Klokkergaard i det hele udlagd af Prestegaardens Jord?» Med andre ord: Hvem eier Vang klokkergård? Dette er et spørsmål som i 2019 ennå ikke er løst, selv om det i 1891 ble bygd ny skole på eiendommen hvor også kommunelokalet var plassert. Her ble det også bygd en liten pedellbolig «Snippen». I matrikkelen fra 1904 er imidlertid Vang kommune oppgitt som hjemmelsinnehaver til Vang klokkergård.

I perioden 1911-1912 ble den gamle klokkerboligen revet og ny bolig oppført. I 1922 kjøpte Vang kommune det gamle klokkerenkesetet. Bygningen her ble tatt ned og flyttet et annet sted.

I 1930-årene ble Vang klokkergård fortsatt drevet som en liten jordbrukseiendom. Klokkergården fortsatte å være tjenestebolig for skolestyrerne ved Kirkekretsens skole til langt opp på 1950-tallet, inntil det gamle kommunehuset ble revet i 1963.

Vang menighetsråd fikk godkjent bruksendring av klokkergården i 1979 og det ble gjort flere utbedringer og endringer med bygningen før man i 1992 gjorde eiendommen om til kontorlokale for flere kirkelige ansatte. For første gang ble da prestekontoret i Vang adskilt fra prestens bolig.

I 1970 påsto kommunen at Vang klokkergård tilhørte Vang kommune. Ole Jacob Tomter hevder derimot i sin redegjørelse fra 2010 om Vang klokkergård at «I samsvar med dom i en høyesterettssak fra 1970 og med intensjonen i Kirkeloven, er nå Vang sogn hjemmelsinnehaver av denne eiendommen». Hamar kommune betaler derfor fortsatt en årlig leie til Hamar kommunes kirkelige fellesråd for bruken av Vang klokkergårds grunn, for Ridabu skole.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vang klokkergård: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 63.