Varteig Indremisjon

Varteig Indremisjon ble stiftet på Brunsby i Varteig 28. november 1880 da Varteig Bibelforening, Varteig Indremissionsforening og Tune og Varteig Traktatforening slo seg sammen. Foreningen meldte seg etter to år inn i Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets.

Lensmann Martin Olaus Larsen var foreningens første formann.

Foto: Agnes Nielsen

Initiativet til sammenslåingen ble tatt av styret i Indremissionsforeningen som inviterte de to andre foreningene til et møte på Belsby 18. juli 1880 for å diskutere det de anså være en mer hensiktsmessig løsning. Den da eksisterende Indremissionsforeningen skal ha blitt stiftet i 1860. Dersom det er korrekt, var Varteigs forening en av de eldste i Norge. Under møtet ble en komite på fem valgt som skulle utarbeide forslag til statutter for den nye foreningen, og protokollen forteller at «Valgte bleve Sogneprest Neumann, Anders Lindemark, Anders Sælid, Hartmann og Ludvig Belsby». Noen endringer i statutt-utkastet ble foretatt før den nye foreningen var en realitet.

Varteig Indremisjon ønsket ikke bare å ta seg av det åndelige, i nødsåret 1932 stod den bak en innsamling til trengende som resulterte i kr 319,-. Beløpet ble delt ut til 17 personer/familier. Antallet medlemmer har variert fra 65 de første 15 årene, til 102 (1921–ca 1935), medlemstallet på 140 som listen fra 1939 inneholder er det høyeste i foreningens historie. De følgende listene fra teller 134 navn (1948), 135 navn (1950), 114 i 1963, 133 i 1974 og 98 i 1989 medlemmer.

Foreningen skiftet i 2001 navn til Varteig Normisjon, og fusjonerte i 2006 med Ise Normisjon og Felleskap@Varteig til VI-Normisjon.

Fra starten til århundreskiftet

Det første styret ble valgt under det neste møtet som fant sted på Brunsby 12. desember 1880 og bestod av sogneprest Neumann og Anders Sælid med 19 stemmer hver, lensmann M. Larsen og Ludvig Andersen Belsby med 18 stemmer hver, Ole Johannessen Småberg med 13 stemmer og Kristian Andersen Sikkeland med syv. Opprinnelig hadde Sikkeland og skolelærer Olaf Tonning stått likt, men etter omvalg tilfalt styreplassen Sikkeland. Fra starten av ble møter holdt regelmessig, og i 1882 meldte foreningen seg inn i Nedre Borgesyssels indremisjon.

Den 27. desember 1880 ble styret konstituert, og etter at sognepresten hadde bedt seg fritatt for formannsposten ble reultatet at lensmann Martin O. Larsen ble formann, Anders Sælid viseformann og sogneprest Neumann kasserer. Larsen forble formann inntil 1886 da han overlot plassen til Ludvig Belsby og selv ble viseformann. Sogneprest Jansen overtok som kasserer.

Utsnitt av protokollen fra stiftelsesmøtet som viser §1.

Søndagsskolen ble startet i 1883, og den ble holdt på ettermiddagen mens det var oppbyggelig samvær på kvelden. I Brunsby krets var sogneprest Jansen ansvarlig, i Bøe og Grythe var det Julius Kokkim, Thor Bøe og lærer F.W. Sundene, Østaskogs Ludvig Belsby og Ole Bergby og i Hasle krets skulle lensmann Larsen ta seg av søndagsskolen. Foreningen vedtok også at en del av inntektene skulle gå til innkjøp av bibler til brudepar og nytestamenter til konfirmantene. Med unntak av krigsårene da bøkene ikke var å få, har foreningen gjort dette siden vedtaket ble gjort i 1888. På årsmøtet det året ble J.J. Jansen valgt til styret. Møtene ble holdt på omgang i hjemmene. Ynglingeforeningen sendte et brev i 1890 og spurte om foreningene skulle reise et forsamlingshus sammen, en lang diskusjon endte med at 18 stemte for, fem i mot og flere avsto fra å stemme.

I 70-årsberetningen fortelles det at foreningen hadde to møteuker i 1894, den ene med Aug. Grimsrud og den andre med Aug. Nilsen fra Tistedalen. Prostifellesforeningen stod for kostnadene, og Indremisjonsforeningen besluttet da å støtte fellesforeningen med et årlig bidrag.

Et godt besøkt, større oppbyggelig møte der flere av bygdens «Bekjennere» talte ble avholdt på Breidablikk 24. november 1895, og året etter ble det samlet inn 25 kr. til emissær Peter Heggum som hadde virket i bygden i to uker. Emissærbesøk og møteuker var det flere av det året, Olaves Østby var aktiv 13.–19. november, mens det er ukjent når møteukene til Anders Rådal, Borgen og Melby fant sted. Det var en stor møteaktivitet, og møter med talere utenbygdsfra fortsatte i årene etter: I 1897 hadde fellesforeningen sendt fire talere (Melby, Borgen, Østby og Ivar Håland) som til sammen hadde holdt 38 møter, andre utbygdinger hadde holdt 13 møter, folk fra bygden 35.

Møtevirksomheten avtok ikke i 1898, det var ukentlige bønnemøter i nordre krets, Halvor Høgebøl deltok i 17 møter, Elverød i 12, mens andre tilreisende og bygdens egne folk stod for 57 møter.

Frem til og med hundreårsjubileet i 1980

Sankthanshelgen 1945 avholdt Varteig Indremisjon et stevne, dels hos Thorleif Strømnes, dels på Breidablikk.

Foto: Sarpsborg Arbeiderblad 20.06.1945

Foreningen ble ikke mindre aktiv etter århundreskiftet, i 1901 nevner protokollen 53 møter, en av predikantene var aremarkingen Ole Hallesby som holdt fem. I lengre tid hadde foreningen arbeidet for vekkelse gjennom bønn og møtevirksomhet, og 3. februar 1905 brøt den ut. Det ble en stor vekkelse, spesielt i kretsene Ovaskogs og Neaskogs ledet den til et kreftig trosliv. I beretningen ved 70-årsjubileet er det beskrevet slik: «Møtenes antall har vært stort, oppbyggelser, bibellesninger og bønnemøter. Vekkelsens frukter var påtagelige og synbare, og hva der er virket ved Guds store nåde, ser ut til å stå fast i det store og hele. Tilgangen til nadverdbordet er øket betydelig.» At foreningen hadde betydning som bindeledd mellom de enkelte kristne var noe som ble nevnt med ettertrykk på et styremøte 16. februar 1906. I årene frem til 1944 da en ny stor vekkelse gikk gjennom bygden, hadde det vært flere mindre, og med vekkelsene økte medlemstallet. I 1944 ble mange yngre – spesielt menn, men også eldre truffet av vekkelsen.

10. desember 1950 ble foreningens 70-årsjubileum feiret, det begynte med en gudstjeneste med tale av emissær A. Steine og sang av Jan Wenaas. Festen ledet formann Olav Westgård. Der talte igjen Steine, og dessuten Funderud, Hurrød og flere av de eldre medlemmene. Avslutningen stod Wenaas for. Foreningen telte da 110 medlemmer, og møtene ble avholdt i hjemmene. Varteig strengemusikk spilte på de fleste av møtene de siste årene, og det var fast møtedag den siste søndagen i måneden. Foreningen hadde også funnet seg et fast stevnested på Strømnes, og stevnene var meget godt besøkt. Til jubileet hadde Sofie Sælid skrevet en 70-årsberetning.

Neste større beretning kom til 75-årsjubileet i 1955, den forteller om møteserier med blant annet Alf Oftestad, Halvard Hansen, sekretær Aksnes og Harry Larsen. Sankthansstevnene har flyttet fra Strømnes til Breidablikk (1951 og 55), og de mellomliggende årene på Furuholmen, talerne der var blant annet Lars Bøe, sogneprest Wenaas, kaptein Frøshaug og pastor Eliassen. For sang- og musikk ble blant annet Varteig strengemusikk, Torp Frelsesarme, Varteig damekor og Øvre Tune strengemusikk og hornmusikk nevnt. På de månedlige møtene i hjemmene deltok også lokale talere som Georg Nordengen, Erik Lunde og E. Bergerud.

Noe som Sofie Sælid nevner i jubileumsberetningen som spesielt for årene 1950–55 er at det har blitt avholdt fellesmøter sammen med Misjonssambandet og Ungdomsforeningen, på disse var Hansine Johansen og Josef Dahl til stede. Foreningen arrangerte også bilturer for bygdens «gamle» (det vil si de over 60) til Tomb landbruksskole i Råde. Styret i 1955 bestod av formann Normann Nordengen, viseformann Th. Strømnes, kasserer Margit Myrås og styremedlemmene Øivind Bergerud, Ole Kullerud, Gudrun Kullerud og Asbjørn Skår.

Opptakten til 100-årsjubileet som ble feiret på Kommunelokalet 30. november 1980 var en møteuke som begynte med en kretsdag på Breidablikk tirsdag 25. november. Der deltok blant annet kretssekretær Ivar Gjerdi, Arne Bø fra foreningen mens Lasse Karlsen stod for sangen og Åge Hunnestad for talen. Onsdagens møte ble holdt hjemme hos gudrun og Håkon Rogndalen, og der deltok blant annet dametrioen fra Hafslundsøya. Torsdagens møte var hjemme hos Liv og Egil Nordengen med vidnesbyrd og tale. Møtet på fredagen ble holdt på Hasle menighetssenter, og her var det i tillegg til Bjarne Funderuds tale og vidnesbyrdene også sang ved Ovaskogs musikkforening. 29. november samlet folket seg til møte i Varteig kirke klokken 18, det ble åpnet av Olaf Westgaard, en gruppe fra Bjørnstad i Tune stod for sangen og Oddbjørn Evenshaug talte. Så kom festen, der deltok mer enn 100, og taleren var Oddbjørn Evenshaug – formann i Indremisjonsselskapets hovedstyre.

I 1990 vurderte foreningen å slå seg sammen med Misjonssambandet i Varteig, men det ble med samtalene. Etter hvert hadde foreningen gått over fra å møtes i hjemmene rundt om kring til å møtes på Furulund, Høgheim bedehus og Breidablikk.

Nytt årtusen, nytt navn og fusjon

Varteig Indremisjons 120-årsjubileum ble feiret 26. november 2000, og det året var også det første som foreningen var med på å arrangere det første Alphakurset i den tidligere kommunen. Per 1. januar 2001 skiftet foreningen navn til Varteig Normisjon og utvidet sitt fokus så detkom til å omfatte både indre- og ytremisjonsarbeid. I løpet av 2001 ble det klart og vedtatt at foreningen skulle gå inn for å arbeidere tett sammen med Ise Normisjon. I januar 2005 et arbeidsutvalg som skulle arbeide mot en eventuell sammenslåing nedsatt, i utvalget satt to fra Ise Normisjon, to fra Varteig Normisjon og to fra Fellesskap@Varteig. Sammenslåingen ble en realitet i 2006.

I styre og stell

År	Formann	Viseformann	Kasserer
1880	lensmann Martin O. Larsen	Anders Sælid	sogneprest Neumann
1887	Ludvig Belsby	lensmann Martin O. Larsen	sogneprest Jansen
1888–89	Ludvig Belsby	Thor Bøe	sogneprest Jansen
1890	Julius Belsby	lensmann Martin O. Larsen	sogneprest Jansen
1891	Thor Bøe	Julius Lunde	Kristian Sikkeland
1893	lærer P.A. Njøsen	?	Kristian Lileng
1894	lærer P.A. Njøsen	G. Furuholmen	?
1895	G. Furuholmen (fung.)	?	?
1896	sogneprest Gill	?	?
1897	sogneprest Gill	Ludvig Klemsdal	?
1955	Normann Nordengen	Th. Strømnes	Margit Myrås

Formenn fra 1906

Anders Bøe (1906–17 og 1941–44)
Georg Nordengen (1917–20)
Lars Bøe (1920–22, 1929–32 og 1938–41)
Hans Hasle (1926–29 og 1935–38)
Kirkesanger Peder Mørkeseth (1922–24 og 1932–35)
Marius Hasle (1924–26)
Bjarne Basken (1944–47)
Olav Westgård (1947–50)
Anders Sælid (1951–54)
lensmann Nils Opstadmo (1954–55)
Normann Nordengen (1955– )

Kilder

Eksterne lenker

VI-normisjons hjemmesider