Vestre Oppsal (Stange gnr. 149/1)
Vestre Oppsal (gnr. 149/1) er en gard i Tangen sogn i Stange på Hedmarken.
Navnet opprinnelig Uppsalir - siste ledd er flertall av salr. Det betyr en høytliggende gård eller den øvre gård.
Tidlige eiere og oppsittere
År | Eiere | Oppsittere |
---|---|---|
1574-1577 | Stange prestebord | |
1612-1626 | Stange prestebord | Sigrid |
1627-1661 | Stange prestebord | Mads |
1664, 1669, 1672 | Stange prestebord | Morten Madsen (ca. 1632-). Datter Siri. |
1695 | Stange prestebord | Erik Eriksen (-1713) |
1713, 1723 | Stange prestebord | Engebret Kristoffersen |
1752-1763 | Stange prestebord | Erik Eriksen (ca. 1713-1763) og Marte Halvorsdatter |
1763 | Stange prestebord | Borger Rasmussen Ramset fra Lang-Ree |
1774 | Stange prestebord | Erik Eriksen |
Gården var ødegård. Den tilhørte Stange prestebord. Etter Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betalte den en landskyld av 1 fjerd. malt.
Østre Opsal er utskilt før 1866.
Hovedbygningen bygd omkr. 1800, restaurert, fjøs, låve med stall omkr. 1870. Stabbur gammelt.
Eiere og oppsittere frem til 1783
Sigrid var oppsitter i årene 1612-1626.
Mads var oppsitter 1627-61. Han hadde sønnen
- Morten Madsen, f. o. 1632
Morten Madsen (ca. 1632-). Ved folketellingen 1664 var Morten Madsen (f. o. 1632) oppsitter. Av hans barn kjennes:
- Mads Mortensen, f. o. 1660.
- Arne Mortensen, f. o. 1664.
- Siri Mortensdatter
Ved matrikuleringen 1669 er Morten oppsitter. Stange prestebord eier, skyld ½ skpd. tg. Det heter da: "Engen vidt begreben og ved rødning kan forbedres, i udmarken findes noget til brådeland og tømmerskog."
Ved tinget 30/7 1672 stevnes Morten Opsal og hans datter Siri for trolleri. Hun ble dømt til Spinnehuset, og han til fengsel i jern på livstid.
I 1695 var Opsal fri for odelskatt for 10 lispd. tg.
Erik Eriksen (-1717) het oppsitteren i 1697. Det var skifte etter Erik Eriksen 6/5 1713, brutto 138, netto 133 rdr. Erik var g. m. Bente Kristofersdtr. Barn:
- Erik Eriksen
- Ingeborg Eriksdatter
Engebret Kristofersen fikk bygselen fra 1713. Ved matrikuleringen 1723 var Engebret oppsitter, skyld ½ skpd. tg. Gården har da en husmann og det er kvern på gården. Han var gift med enken Bente Kristofersdtr. (1680-12/3 1752) Muus. Barn:
- Marte Engebretsdatter, dp. 9/5 1715, g. m. neste oppsitter.
- Randi Engebretsdatter, g. m. Ole Olsen.
Ved skifte etter Erik 6/5 1713 møter for enken Bente hennes far, Kristofer Nilsen Muus.
I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 1½ t. bygg, 2 t. havre og 2 skjep. erter. Det heter da at jorden er temmelig god.
Erik Eriksen (1713-18/3 1763) fikk bygselen i 1752. Gift første gang med Marte Engebretsdtr., dp. 9/5 1715. Ett barn. Erik gift andre gang med Marte Halvorsdtr. (1715 -9/1 1774). Barn:
- Engebret f. 1752, d. 1753. (Mor: Marte Engebretsdatter)
- Erik, f. o. 1748, neste oppsitter. (Mor: Marte Halvorsdatter)
- Halvor, f. 1754, bosatt på Næsten.
- Bente, dp. 23/3 1760, d. 23/6 1835, ug.
Erik døde 1763 (50 år).
Borger Rasmussen (1709-1788) Ramset fra Lang-Ree. Gift med enken Marte Halvorsdatter og fikk bygselen ca. 1763.
Marte Halvorsdtr. døde i 1774, og 25/10 1775 får sønnen Erik Eriksen bygselen. Han gir 10/9 1774 føderåd til Borger Rasmussen (d. 1788).
Erik Eriksen (1748-), oppsitter fra 1775 (i 1806 i Opsalsveen), g. m. Ingeborg Eriksdtr. Barn:
- Erik, dp. 21/1 1776.
- Kristian, dp. 30/11 1777.
- Marte, dp. 23/4 1780.
- Anne, dp. 27/10 1782.
Eiere fra 1783
7/7 1783 gir sogneprest Winsnes bygsel til Halvor Larsen Opsalsveen. Føderådskontrakten til Borger Rasmussen skal stå ved makt, og denne føderåd skal etter Borgers død igjen tilfalle Lars Madsen Opsalsveen som vederlag for den kontrakt som 12/7 1776 er opprettet mellom ham og Erik Eriksen om plassen Opsalsveen.
Halvor Larsen[1] (1759-1790) gift 1788 med Ingeborg Tjøstelsdatter (1758-1840). Barn:
- Kirsti Halvorsdatter (1789-90).
Erik Olsen[2] (1760-1835) gift 1791 med enken Ingeborg Tjøstelsdatter og fikk da bygselen. Barn:
- Halvor Eriksen, dp. 5/2 1792. Får kgl. skjøte 21/12 1840. Se neste bruker
- Kjersti Eriksdatter, dp. 28/5 1797, 12/12 1827 g. m. Alf Kristiansen Hosmestad ø. (1788-1864).
- Marte Eriksdatter (1799-1801).
Den 1/10 1802 var skylden ½ skpd. tg. ,eier Stange prestebord. Oppsitter Erik Olsen. Takst 600 rdr.
I 1816 var løsøret taksert for 850 spd., Erik eide dessuten 350 spd. og han betalte i sølvskatt 23 spd. 48 skill. 1818/19 fikk gården sammenligningstallet 20. Ved matrikuleringen 1838 var Erik Olsen fremdeles ført som oppsitter. Gården fikk skyld 7 daler, 4 ort, 13 skill.
21/12 1840 får sønnen Halvor Eriksen (f. 1792) kgl. skjøte for 1600 spd.
Halvor Eriksen[3], f. 5/2 1792, 18/4 1837 g. m. Johanne Andersdtr. Hoel, f. 1794 ø. Toten, datter av Anders Jensen Hoel.
Samme dag som han fikk skjøtet ga Halvor skjøte til sin svoger Lars Andersen Hoel (f. 1810 i Feiring) for 1600 spd. og føderåd til Halvor og kone. Lars Andersen var eier av gården i 1866, 75, 86.
Lars Andersen Hoel, f. 1801 (bror av Johanne, g. m. Halvor). 1843 g. m. Maria Johannesdtr. Fjørkinstad, ø. Toten, f. 1819, d. 23/10 1860. Barn:
- Johannes, f. 24/3 1856.
En slektning av ham, Johannes Hol, overtok gården.
Johannes Jensen fra Hol på Feiring (1859-1942) ble i 1884 gift med Ingeborg Andersdatter (1863-1890), datter av skomaker Anders Andersen Bjørsrud på Hamar og Anne Andersdatter fra Refsal. De hadde barna:
- Caroline Marie (1885-) Vestre Oppsal.
- Aagot Mathilde (1887-) Vestre Oppsal.
- Borghild Margrete (1889-) Vestre Oppsal.
Den gikk så på handel noen år. Ole Torgård hadde den en tid, han solgte til Anton Nøkleby på Rå og Johannes Opsal på Såstad, som brukte den som seter. Syver Ramset hadde den en tid, og han solgte til Even Alnes fra Feiring.
I 1875 ble sådd: 7/8 t. rug, 1½ t. bygg, 8 1/8 blandkorn, 3 t. havre, ¾ t. erter, 10¾ t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Even Larsen Alnæs[4], f. 1855 i Feiring (sønn av Lars Pedersen Alnes). 8/4 1886 g. m. Julie Augusta Antonsdtr., f. 1864 i Ljøstaddammen, Romedal, d. 22/2 1914. Barn:
- Karen, f. 1886, 4/11 1913 g. m. matros Olaf Karlsen, f. 1892 i Lier.
- Agnes, f. 4/11 1895. 26/1 1825 døde på Opsal fhv. rittmester Ole Hedemann - 66 år gammel.
C. Wedel Jarlsberg kjøpte skogen, senere kjøpte hans svigersønn, rittmester Astrup også gården, som han i 1925 solgte med litt skog til Karl Lundkvist.
Karl Gustav Lundquist[5], f. 1880 Sverige, 1908 g. m. Karen Andrea Arnesen, Solør. Barn:
- Vilhelm Robarth, f. 1910.
- Åse Cecilie, f. 1912 eller 1913.
- Arne Henning, f. 1914.
- Else Borghild, f. 1916, g. m. Edvard R. Solberg, Askum, f. 1912.
- Ruth Elisabeth, f. 1918. Karl Lundquist er oppsynsmann for Almenningens Wedelskoger.
Eiere og brukere 1801-1920
Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920
Disse var ifølge folketellingene i tjeneste eller bosatt på gården i årene 1801-1920:
Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920
Disse husmannsplasser er nevnt under Opsal:
- Opsaleie (Stange gnr. 149) - uvisst hvilken av plassene dette var
- Opsalsveen, utskilt i 1863 som det selvstendige bruket Opsal østre. 9/7 1783 føderådskontrakt fra Halvor Larsen til Erik Eriksen og kone Ingeborg Eriksdtr. De skal ha Opsalsveen. Avgiften, 4 rdr. 30 skill. skal erlegges til Halvor inntil føderådsmannen Borger Rasmussen er død. Siden avgiftsfri. Når Erik Eriksen og Ingeborg er døde, skal Opsalsveen henfalle til gårdens bruk.
- Opsalbakken
- Kålerud
- Oppegård
- Nordby
- Nybak
I 1875 var det husmannsplassen Opsalbakken og Kålerud med tilsammen 1 ku og 3 sauer og med utsæd 1 3/8 t. korn og 2¼ t. poteter.
Opsalsveen (østre Opsal) utskilt før 1866 med skyld 1 dlr., 2 ort, 21 skill.
Foruten Opsal skog (mk. 4,52) er fraskilt Opsalbakken, Oppegård, Nordby og Nybak.
Fotnoter
Tekst
Litteratur
Tekst
Kilder
Vestre Oppsal (Stange gnr. 149/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |
Koordinater: 60.634978° N 11.205676° Ø