Vokterboligene på Bergensbanen

Vokterboligene på Bergensbanen bestod på det meste av 77 hus, og på høyfjellet lå det rundt 40 mellom Ustaoset stasjon ved km 264.67 og Mjølfjell stasjon ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 banevoktere med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: Steinvika vokterbolig, Nygård vokterbolig, Gråskallen vokterbolig, Tunga vokterbolig og krysningsspor, Storurdi vokterbolig, Oksebotn vokterbolig I og II, Kongsnut vokterbolig, Larsbu vokterbolig, Finse vokterbolig 1 og 2, Norenut vokterbolig, Sandå vokterbolig, Fagernut vokterbolig, Grjotrust vokterbolig, Såta vokterbolig, Høgda vokterbolig, Hallingskeid vokterbolig 1, Reinunga vokterbolig, Myrdal vokterbolig 1, Upsete vokterbolig og Mjølfjell vokterbolig.

Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til Finse stasjon og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.

Litteratur

• Honoria Bjerknes Hamre - De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988.
• På Sporet Nr. 85 - mars 1996